Fagnyheter Statistikk

Slakting, kjøtt, egg og biprodukter

Kjøttproduksjonen i Norge presenteres her gjennom oversikter over slakterier, slaktemengder, klassifisering av slakt, produksjon av kjøtt og egg, andel økologisk, samt produksjon og anvendelser av biproduktene.

30.10.2024

Innhold:

Årsproduksjon av slakt i Norge

Årsproduksjonen av slakt var i 2023 på 362 400 tonn, en nedgang på ca. 1 200 tonn fra 2022.

Slaktemengden av storfe sank med over 1 600 tonn samtidig med en nedgang i produksjonsmengden av gris på ca. 1 460, og en fortsatt nedgang på ca. 1 100 tonn for sau og lam. Samlet utgjør dette en reduksjon på ca. 4 200 tonn.

Årsproduksjonen sank med rundt 45 500 dyr for storfe, svin og småfe i 2023. Til tross for denne nedgangen, er vi inne i en betydelig overproduksjonsperiode når det gjelder storfe og gris. Det er satt i verk tiltak for å redusere produksjonen og gjenopprette markedsbalansen. Nedgangen for sau er en mer langsiktig trend som skyldes at produsenter slutter. Mange storfebønder har også lagt ned. Dette gjelder spesielt melkeproduksjon, og utslakting herfra har bidratt noe til overproduksjonen.

Definisjoner:

Netto salgsproduksjon: Alle slakt som er godkjent for omsetning i kjøttmarkedet.

Tilførsel slakteriene: Alle dyr som er levert fra bonde til slakteriene, inkludert

Krepert: Døde før de kommer til slakteprosessen.

Kassert: Slakt som Mattilsynet ikke godkjenner til mat under slakteprosessen.

Fjørfeslakt

Totalt har fjørfeslakt økt med ca. 3 000 tonn, dvs. 10,6 prosent fra 2019 til 2023. Det ble slaktet i overkant av 117 000 tonn fjørfe i 2023. Kylling er den største produksjonen innen fjørfekjøtt og sto for ca. 91 prosent i 2023. Det var en økning i årsproduksjonen for egg på 65 tonn fra 2022 til 2023.

Årsproduksjonen av fjørfeslakt i 2023 var lavere enn de to foregående årene, med en reduksjon på ca. 300 000 kyllinger. Kalkun og and, som utgjør en liten andel av fjørfeproduksjonen, hadde i 2023 en produksjonsøkning på henholdsvis 2 og 7 prosent fra 2022.

Økologisk produksjon

Det er en differanse mellom antallet økologiske husdyr og prosentandelen som leveres som økologiske slakt. Det finnes ingen eksakt forklaring på hvorfor færre dyr kommer ut som økologiske slakt enn hva som registreres som økologiske dyr, men følgende kan ifølge DEBIO være mulige årsaker:

  • En del økologiske dyr leveres på slakterier som ikke har godkjenning. Slaktet blir da ikke omsatt som økologisk.
  • Enkeltdyr (økologiske) som leveres på slakterier med godkjenning blir omklassifisert til konvensjonelle fordi det for slakteriet blir for krevende å holde slaktet separat fra øvrig slakt.
  • Faktorer som utmelding eller tilbakestilling av besetninger kan påvirke tallmaterialet.

Det ble i 2023 veid inn i overkant av 4 500 tonn økologiske egg, noe som er 9,6 prosent mindre enn i 2022. Økologiske egg utgjør 6,9 prosent av totalt innveide egg (tonn).

Klassifisering av slakt

Ved klassifisering sorteres slaktene i henhold til EUs klassifiseringssystem, EUROP. Klassifiseringen danner grunnlag for prissetting på slakt overfor produsenter og kjøpere. Klassifiseringssystemet gjelder for alle slakterier som er med i den norske klassifiseringsordningen, og som omsetter nær 99 prosent av alle slakt i Norge.

Klassifiseringssystemet består av tre elementer når det gjelder storfe, småfe og rein: (1) slaktkategori, (2) klasse og (3) fettgruppe. Gris klassifiseres etter to elementer: (1) slaktkategori og (2) kjøttprosent.

Mer informasjon om klassifiseringsordningene i Norge finnes i kapittel 5.3 i Kjøttets tilstand.

Klassifisering av storfe

Antall storfeslakt har siden 2011 vært relativt stabilt med ca. 300 000 slakt årlig. De høye slaktetallene de senere årene har sammenheng med utslakting fordi mange melkeprodusenter legger ned. Det var i andre halvår 2023 en betydelig reduksjon i etterspørselen etter storfekjøtt samtidig med en stor utslakting i årets siste kvartal. Overproduksjonen førte til at 2024 startet med premiert slakting av kalver.

I 2023 har vi hatt en nedgang i slaktevektene for storfe med nærmere 5 kg. Overproduksjonen av storfekjøtt gjør at det er ønskelig med lavere slaktevekter. Det er nedgang i middel slaktevekter for alle kategoriene, minst nedgang for eldre kyr. Økning i middel klasse har vært en langsiktig trend og har hatt sammenheng med vektutviklingen. Det siste året er det en nedgang i middel klasse som i stor grad skyldes nedgangen i middelvektene. Nedgangen gjelder alle kategorier unntatt eldre kyr.

I 2023 registrerer vi kun mindre endringer i fettgruppe på slaktene. Andelen overfete slakt (fettgruppe «3–» eller høyere), har over tid økt kraftig og utgjør ca. 65 prosent i 2023. Andelen kjøttfe har økt fra ca. 22 prosent i 2011 til ca. 37 prosent i 2023. Med kjøttfe menes her alle slaktedyr hvor en av foreldrene er en kjøttferase. Midlere alder for storfe vil påvirkes med utslakting av melkekyr.

Gjennomsnittlig tilvekst, økning i slaktevekt per levedag, er økende siden vi begynte å registrere den i 2011 fra 274 gram per levedag til over 300 gram. Gjennomsnittlig tilvekst påvirkes bl.a. av aldersfordelingen på dyra og andelen kjøttfe.  

Ung okse er den klart største kategorien av storfe. Den største endringen i 2022 og 2023 er den store utslaktingen av kviger. Antall kviger har økt med økning i kjøttfeproduksjonen. I tillegg har slakteriene stimulert utslakting med pristillegg.

Middel klasse for Ung okse var 6,07 og gikk i 2023 noe ned sammenliknet med 2022. 38 prosent av slaktene hadde kjøttfegener. De siste ti år er dette en økning på 14 prosentenheter. For region Østlandet er denne andelen høyest i landet med 51 prosent. Innslaget av kjøttfe påvirker regionenes middeltall i stor grad. Gjennomsnittlig klasse på Østlandet er 6,64 (nedre del av R-), mens i Midt-Norge er middel klasse 5,61 (i grenseland mellom O og O+).

I 2023 øker de lavere klassene sine markedsandeler, aller mest i klasse O- og i klasse O. Endringene må tilskrives nedgangen i slaktevekter. 53,7 prosent av alle dyr i denne kategorien hadde klasse O+ eller høyere og kvalifiserte til høyeste sats i kvalitetstilskuddet. Det er en nedgang på 4,3 prosentenheter fra 2022.

Det ble i 2023 totalt slakta 111 000 kyr, ca. 9 000 færre kyr enn i 2022, mye på grunn av høyere melkekvoter. Det ble slaktet over 4 000 færre melkekyr og nær 4 900 færre kjøttfekyr. Middel klasse for alle kyr gikk i 2023 opp med 0,01 klasser til 3,87, noe under middel O- i gjennomsnitt. Både melke- og kjøttfeku hadde omtrent samme utvikling i middel klasse som i 2022. Vi registrerer en liten økning i andelsprosenten for klassene O, O+ og R.

Ei kjøttfeku oppnår i gjennomsnitt to klasser høyere resultat enn ei melkeku. Middel slaktevekt for All ku gikk i 2023 ned med 2 kg til under 283 kg. Den gjennomsnittlige kjøttfekua hadde ei slaktevekt på 309 kg, 35 kg mer enn for melkekyr.

Kategori Ung okse har blitt bedømt fetere de senere åra, noe som kan være uttrykk for at produsenten vil forsikre seg om at slaktene oppnår høyeste kvalitetstilskuddssats (O+ eller bedre). Gjennomsnittsslaktet nærmer seg én fettgruppe høyere resultat enn da vi innførte EUROP-systemet i 1996. En god del av dette skyldes høyere slaktevekter; 42 kg mer enn i 1996, og en høyere kjøttfeandel, 11 prosentenheter økning siden 2011.

66 prosent av slaktene fikk i 2023 pristrekk på grunn av overfethet. Dette er 1 prosentenhet mer enn i 2022.

Slakterier

Det har vært 29 slakterier i klassifiseringsordningen i 2023. Saueslakteriet Strilalam la ned slaktingen fra og med sesongen 2023.

Det er fortsatt 24 slakterier som slakter storfe i Norge.

Effektivitetsøkningen ved slakteriene har vært stor. I 1996 ble det produsert nær 201 000 tonn slakt ved 64 slakterier, mens i 2023 ble det produsert litt over 245 000 tonn ved 29 slakterier.

Overvåking av fettkvalitet i svinekjøtt

Siste halvdel av 90-tallet klaget forbrukere og industri på harsk smak og dårlig lagringsstabilitet på norsk svinekjøtt. Undersøkelser viste til dels svært høye mengder marine fettsyrer, forårsaket av svinefôr med for mye marint fett. I 2001 startet Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Animalia og Norsvin et kvalitetsforbedringsprogram for å redusere problemene. Fettkvaliteten ble til og med 2013 undersøkt ved norske griseslakterier ved at ryggspekk ble analysert for fettsyresammensetning. Hvis spekket inneholdt mer enn grenseverdien på 0,5 prosent marine fettsyrer (C22:5 og C22:6) ble det tatt oppfølgende prøver. Undersøkelsene baserte seg på årlige stikkprøver, som i starten dekket 10 prosent av alle svinebesetningene.

Fettkvaliteten hos svinekjøtt utviklet seg raskt i riktig retning; andelen prøver som oversteg grenseverdien sank fra 22,9 prosent i 2001 til 5,6 prosent i 2003 og ble liggende på dette nivået det neste tiåret. Fra 2018 har vi gjennomført en begrenset stikkprøvekontroll hvert andre år, og det er fra da av ikke avdekket noen prøver som har oversteget grenseverdien.

I tillegg til marine fettsyrer er spekkets jodtall analysert. Jodtallet er et uttrykk for innhold av umettet fett i spekket og bør være under 70. Resultatene viser at norsk svinekjøtt har et stabilt relativt høyt innhold av umettet fett (høyt jodtall), noe som gjør det utfordrende å bruke spekket til spekepølseproduksjon.

Ull, huder, skinn og andre tilleggsprodukter

Tilleggsprodukter er blant annet ull, huder, skinn, tarm, innmat, bein, sener, blod, fjær og eggeskall. Disse ressursene bidrar med merverdier fra slakting og nedskjæring for alle dyreslag. Utnyttelsen av hele dyret blir stadig viktigere både av hensyn til miljø og økonomi. Med sterke markeder og godt opptak ute på anleggene har disse produktene styrket konkurransekraften til norsk kjøttbransje.

Den positive utviklingen for disse produktene, både på slakteriene og i markedet, har gitt et betydelig løft i form av oppmerksomhet og verdiutvikling.

Norilia (heleid datterselskap av Nortura SA), Fatland Hud og Skinn, Fatland Ull og Biosirk Norge er de norske aktørene i dette markedet. De handler produkter fra bedrifter og slakterier i inn- og utland, og av hverandre. De selger for videreforedling både til det norske og utenlandske markedet.

Ull

I Norge har vi tre hovedtyper ull: ull av crossbredtype, ull av spæltype, og ull fra pelssauer.

Crossbredulla består av kun underull. Den skal være jevn på fiberfinhet og lengde og ha god krusning. Spælsau ulla skal ha lang glansfull dekkull og vesentlig kortere finfibret bunnull. Pelssau-ulla består av nesten bare dekkull. Den skal ha fine lokker og god glans.

Klasse C1, hvit førsteklasses ull av crossbredtype, er den desidert største og mest salgbare klassen, se tabell 5.7.1. Denne ulla brukes mye til strikkegarn, finere pledd og tepper, bunadsstoffer og møbelstoffer. Den senere tiden har også ull fra pelssau oppnådd stor popularitet. Det brukes også noe F1, hvit førsteklasses spælsau-ull, og noe C1S, pigmentert førsteklasses ull av crossbredtype i Norge. Enkelte mikrospinnerier benytter også andre ullkvaliteter enn de som er nevnt her.

Snitt fiberfinhet for klasse C1 2023 på bakgrunn av kjerneprøvemålinger: 29,4 µ (mikron) 

Groveste måling: 32,7 µ

Fineste måling: 27,1 µ 

Det ble tatt 33 prøver av C1. Målingene er gjort på partier på mellom 1,5 og 2 tonn.

Totalt tas det hvert år kjerneprøver av drøyt 4 prosent av all ull innlevert til ullstasjon.

Det utbetales pristilskudd til produsent for 11 av 16 ullklasser. Beløpet varierer mellom 20 kr og 62 kr per kilo ull, avhengig av klasse. Satsen for førsteklasses høstull av crossbredraser (C1) er den høyeste. Det ble i 2023 utbetalt 100,7 mill. kroner i pristilskudd for ull. Det utbetales også pristilskudd for ulne skinn. Dette tilskuddet beløp seg i 2023 til 4 mill. kroner.

Ved utgangen av 2023 var det 40 sertifiserte aktive ullklassifisører i Norge, samt 11 under opplæring. 

Huder og skinn

Betegnelsene “hud/huder” brukes i bransjen kun om storfehuder. Tilsvarende er betegnelsen “skinn” forbeholdt sau og geit.

Fatland Hud & Skinn bearbeider og omsetter alle huder og skinn fra egne slakterier og en del andre frittstående slakterier i Norge. Selskapet produserer i snitt ca. 200 000 saue- og lammeskinn, og ca. 40 000 storfehuder årlig med en eksportandel på 98 prosent.

Norilia og danske Himmerlandskød etablerte i 2020 Norilia Nordic AS som kjøper og selger ca. 1,5 millioner huder og skinn årlig av norsk, dansk og svensk opprinnelse.

Andre plussprodukter

Plussprodukter er Norilia og Norturas fellesbetegnelse for tilleggsprodukter fra slakting, nedskjæring og foredling fra alle dyreslag i Nortura. Norilia har virksomhet innen hud, naturtarm, ull og produkter fra norsk kjøttindustri til dyrefôr eller matvarer. Det foreligger ikke tilsvarende statistikk fra de frittstående slakteriene, men flere av disse omsetter også mye av sine tilsvarende tilleggsprodukter.

Norilia importerer og eksporterer for videresalg til firmaer som produserer dyrefôr og mat.

Biprodukter 


Biosirk Norge (tidligere Norsk Protein) mottar proteinråstoff fra slakterier og skjærebedrifter, risikomateriale og døde dyr. Etter gjeldende regelverk i Norge og EU, videreforedles disse til proteinmel, beinmel og animalsk fett. Denne produksjonsprosessen av proteinråstoff og animalsk fett til husdyrfôr og risikoråstoff til beinmel og fett er sertifisert etter NS-EN ISO 9001 og NS-EN ISO 14001 for alle avdelingene.  
 
I henhold til biproduktforskriften inndeles slakteråstoffet i kategori 1-, 2- og 3-materiale.  
•    Kategori 1-materialet består av SRM (spesifisert risikomateriale) og kadaver av storfe og småfe som inneholder slikt materiale. 
•    Kategori 3-materialet består av veterinærgodkjente proteinråstoff som kan anvendes til fôr.  
•    Kategori 2-materialet er råstoff som verken er kategori 1 eller kategori 3.  
 
Biosirk Norge har fem produksjonsanlegg: Balsfjord, Mosvik, Grødaland og to fabrikker på Hamar. 
Kategori 1- og 2-materiale prosesseres sammen som kategori 1-materiale ved fabrikkene i Balsfjord og på Hamar. Sluttproduktene anvendes til fornybar energi; beinmel erstatter fossil energi i sementindustrien, kategori 1 fett selges til produksjon av biodiesel eller anvendes som fornybar energi ved Biosirk sine fabrikker.

Proteinmel fra kategori 3 ved fabrikkene i Mosvik, Grødaland og Hamar selges som fôrvare til produksjon av kjæledyrfôr, pelsdyrfôr og gjødsel. Proteinmelet selges i Norge, EU og til tredjeland. Biosirk Norge produserer tre produkter som anvendes som fôrvare til produksjon av kjæledyrfôr; lammemel, fjørfemel og blandet proteinmel. Animalsk fett fra disse fabrikkene selges som råvare til produksjon av kraftfôr til svin og fjørfe. Eventuelt overskudd eksporteres og anvendes som teknisk fett.