Egner e-læring seg for erfarne bønder?

Bonden har selv ansvaret for å holde seg faglig oppdatert. Men den nasjonale spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2016» viser at bare en tredjedel synes de i stor grad lykkes med dette. Forbedringsmulighetene er sånn sett store. Når bonden blir spurt om hvor ny kunnskap hentes fra, oppgir flertallet «andre bønder». Internett og fagtidsskrifter kommer deretter som andre viktige kunnskapskilder.

Når den som skal lære er voksen og yrkesutøvende, bør opplæringen føles nyttig, gjenkjennbar og relevant i egen yrkeshverdag. Å dele erfaringer med andre bønder gir mye av dette. Så opplæring må ta utgangspunkt i og bygge på erfaringer. Yrkespedagogikkens «far», Malcolm Knowles, fant i tillegg til dette noen grunnleggende prinsipper for hvordan voksne yrkesaktive lærer best:

• Voksne lærer best om de kan være aktive i egen læringsprosess.
• Reflektert erfaringsbygging er en viktig del av læringsprosessen for voksne.
• Voksne lærer lettere når teori og praksis ikke er atskilt, men blir kombinert.
• Voksne er ofte mer interessert i å lære for å finne praktiske løsninger enn å lære mer teori.

Fordeler med e-læring

Begrensninger og utfordringer ved digital fagformidling er viktig å ha med seg når det utvikles e-læring. For fordelene er mange, og med gode verktøy kan det lages god, treffende og nyttig digital opplæring i bransjen.

Når vi nå står i en situasjon hvor vi må være forsiktige med sosial omgang, er det ikke vanskelig å se at digital opplæring har mange fordeler. Den er smittesikker og kan gjennomføres når som helst og hvor som helst. Digitale kurs gjør kunnskap lett tilgjengelig, og bonden trenger ikke bruke tid eller penger på å reise til et kurslokale. Digitale kurs har heller ingen begrensninger på antall kursdeltakere og kan være økonomisk gunstig når det er mange i målgruppa.

Ny kunnskap kan distribueres raskt og oppdateres enkelt. Flere får mulighet til å holde seg faglig oppdatert på tidsaktuelle tema. Digitale kurs kan være med på å sikre et basisnivå i kompetansen hos flere.

Et digitalt kurs tas i eget tempo. Deltakeren kan repetere og ta pauser ved behov og dermed tilpasses egen progresjon lettere enn i en klasseromssituasjon. Denne fleksibiliteten er en fordel når utgangspunktet er en målgruppe med variert kunnskapsnivå.

Ved hjelp av lyd og visuelle virkemidler som animasjon kan læringsstoffet formidles på en intuitiv måte og lettere treffe de med lese- og skrivevansker eller fremmedspråklige. Vi har sett at dette har vært til stor nytte for å sikre et basisnivå av kompetanse, eksempelvis i dyrevelferdsprogrammet for svin.

Digitale læringsplattformer gir også lett tilgjengelig dokumentasjon på gjennomført opplæring – noe det blir større behov for i framtiden.

Utfordringer med e-læring

Men det er også utfordringer knyttet til den digitale opplæringen, som med andre opplæringsaktiviteter. Det er et stort spenn i både formell og erfaringsbasert kunnskap hos norske bønder (Ruralis, Rapport 10/2014). Omtrent halvparten har ingen landbruksfaglig utdanning, men til gjengjeld har mange lang erfaring fra egen produksjon. Den store variasjonen i kunnskapsgrunnlaget til målgruppen gjør det vanskeligere å treffe alle og ha riktig kunnskapsnivå på opplæringen. Dette er viktig å ha i tankene når digital opplæring utvikles.

Og der klasseromskurset kan være et rom for samtale og kunnskapsutveksling mellom kursholder og deltakerne, er mulighetene for dette mindre i den digitale opplæringen.

Bedre undervisning med blandet læring

Læring er en «relativt varig endring i adferd som følge av erfaring». Men kan læring bli bedre med e-læring?

Forskning viser at om man bruker digitale verktøy sammen med den tradisjonelle ansikt til ansikt-kontakten, så øker læringseffekten drastisk (Garison & Hanuka, 2004). Ved for eksempel å gjennomføre et digitalt kurs i forkant av en samling, kan deltakerne bruke tiden sammen på kritiske diskusjoner og erfaringsdeling. Da er det teoretiske grunnlaget på plass før møtet, og klasseromsmøtet kan ha et høyere kompetansenivå. Det frigjøres også tid til å kunne samtale og reflektere – og læringseffekten blir større når fagstoffet bearbeides på den måten. Da skapes større refleksjon over egen praksis, og det er lettere å oppnå varige endringer av adferd.

Dersom vi ikke kan organisere klasseromssituasjoner i opplæringen, bør det legges til rette for digital kommunikasjon – med for eksempel bruk av forum og videomøter for å få enda bedre utbytte av den digitale opplæringen.

Forskning viser at det hverken er større eller mindre læringsutbytte av e-læring enn av andre læringsaktiviteter, men at læring er avhengig av motivasjon og relevans – uansett læringsaktivitet.