Storfetuberkulose påvist for første gang på 30 år
Storfetuberkulose er en sjukdom som var utbredt i Norge før krigen, men som ble erklært utryddet i 1963. På 1980-tallet var det utbrudd i til sammen seks besetninger. I desember 2022 ble smitte på nytt påvist i en storfebesetning i Rogaland og senere i to kontaktbesetninger. Både Mattilsynet og husdyrnæringa har et tydelig mål om at smitten igjen skal utryddes.
Ei ung ku ble slaktet 3. november 2022 på grunn av manglende melkeproduksjon etter kalving. Ved kjøttkontrollen ble det fattet mistanke om tuberkulose. Mistanken ble forsterket etter undersøkelser hos Veterinærinstituttet og endelig bekreftet fra EUs referanselaboratorium i Spania 8. desember. Det ble da tatt ut blodprøver av de fleste dyr i primærbesetningen samt av dyr solgt til to andre besetninger. Smitte ble påvist hos ca. halvparten av dyra i primærbesetningen og hos ett av de solgte dyra. Ved oppfølgende prøver i disse dyreholdene fikk ytterligere fem dyr positiv test.
Oppfølging av smitta besetninger
Primærbesetningen og den ene kontaktbesetningen ble pålagt avlivet av Mattilsynet, i henholdsvis februar og mars. Også sauer ble pålagt avlivet, samt én hund og noen katter for å unngå risiko for smitte tilbake til storfe eller til folk. Det er i skrivende stund uklart hva som skjer med den andre kontaktbesetningen. Mattilsynet kartlegger og utreder ytterligere kontaktbesetninger. Bransjen har bistått og tatt ansvar for å utarbeide saneringsplaner i samarbeid med Mattilsynet og Veterinærinstituttet.
Smitter både dyr og mennesker
Storfetuberkulose er en alvorlig smittsom sjukdom forårsaket av bakterien Mycobacterium bovis. I Norge er den en såkalt liste-2-sjukdom (tidligere B-sjukdom). Storfe er mest følsom for smitten, men den kan smitte til folk og de fleste andre dyrearter. I noen land har smitten etablert seg hos grevling og hjortevilt og utgjør en konstant kilde til smitte av storfe.
Storfetuberkulose er en viktig grunn til at det i sin tid ble innført kjøttkontroll og pasteurisering av melk, siden særlig inntak av rå melk tidligere var en vanlig kilde til smitte hos mennesker. Nedtegnelser og personlige meddelelser indikerer at tilfellene av både storfetuberkulose og humantuberkulose hos storfe på 80-tallet skyldtes smitte fra eldre personer med nedsatt immunitet. Men folk kan altså også smittes av egne dyr.
Utfordringer og dilemmaer
Det finnes ikke enkle, raske og billige metoder som gir sikre svar på om enkeltindivider eller dyrehold er smittet av storfetuberkulose. Alle tester har svakheter. I tillegg har vi i Norge heldigvis liten erfaring med denne sjukdommen. I dette utbruddet er antall kontakter svært høyt, og det er svært kostbart og krevende å undersøke kontaktene. Dermed har det også blitt diskusjon om hva som er tilstrekkelig utredning.
Husdyrnæringa er opptatt av å bevare en lav risiko for at norske bønder kan bli sjuke av å stelle dyra sine og drikke melk av egen tank. Det samme gjelder ansatte på slakteri, veterinærer, inseminører og andre som har kontakt med husdyr. Næringas beskyttelsestiltak for egne ansatte har under dette utbruddet vært noe mer omfattende enn rådene fra helsemyndighetene.
Store økonomiske konsekvenser
Det er i alles interesse at produktene fra norske storfe skal være mest mulig fri for smittestoff som kan gi alvorlig sjukdom hos folk. Vår historiske fristatus er et viktig fortrinn ved eksport av melkeprodukter. Når et dyrehold mister sin fristatus, må melka leveres til et meieri som ikke produserer for eksport. Dermed har det påløpt betydelige transportkostnader ved henting av melk.
Slakteriet valgte å kassere alle slakt fra dyr med positiv test selv om de var godkjent i kjøttkontrollen. Økonomiske forhold både for slakteriet og rundt drifta på berørte gårder er viktige. Selv med mulighet for erstatning og forsikring er det krevende og kostbart å stå i situasjonen med å slakte alle dyr og stå uten produksjon over flere måneder.
Ved sanering av mange sjukdommer er gjødsel en utfordring. Både på grunn av mengden og fordi det ofte er uvisst hvor lenge smitte kan overleve i gjødsel. Dette har vært en utfordring i planlegging av sanering på de to gårdene. Gjødsla som kan inneholde smitte må lagres trygt utenfor fjøset for å kunne fullføre prosessen med vask og desinfeksjon av husdyrrom.
Leter fortsatt etter årsak
Når man leter etter en årsak til en bortimot usannsynlig hendelse er det nødvendig å se alle forhold under ett, samtidig som hensyn til personvernet ivaretas. Smitte kan komme fra folk, innkjøpte dyr, via fôr eller andre dyrearter. Undersøkelse av kontakter i dette nye utbruddet pågår fortsatt.