Mattilsynet står i konstant beredskap for dyrehelsen

Karen Johanne Baalsrud er direktør i Mattilsynet med ansvar for avdelingen for planter og dyr. Hun skryter gjerne av næringene som hun har et utstrakt samarbeid med.

– Norge er stort sett best i klassen når det kommer til dyrehelse. Ingen andre land er i nærheten av vårt nivå, sier hun og fortsetter:

– Dette er ikke bare vår fortjeneste, men skyldes i stor grad at husdyrnæringen selv i mange år har vært opptatt av dyrehelse og av å opprettholde friske besetninger. Gode eksempler på dette er svineprodusentene som klarer å holde MRSA ute fra norske grisehus eller fjørfeprodusentene som ikke lar smittsomme sykdommer vi jevnlig ser hos hobby- og tunhøns slippe inn i sine besetninger. Jeg kan også nevne prosjektet Friskere geiter som gjennom 30 års systematisk arbeid har styrket den norske geitebestanden vesentlig, forklarer hun.

Akkurat nå er det mye oppmerksomhet rundt epidemien Afrikansk svinepest som er en alvorlig global trussel mot verdens matvareforsyning. Sykdommen har kommet til Europa og nærmer seg Norge. Mattilsynet har laget en handlingsplan med en rekke tiltak.

– I første rekke dreier det seg igjen om forebygging på ulike nivå, sier Baalsrud, men understreker:

– Kommer først smitten innenfor landegrensene, må vi sette i gang mer dramatiske tiltak. Her har jo EU strenge regler som vi også følger. Jeg kan vel si at hvis en A-sykdom som Afrikansk svinepest skulle dukke opp i innenfor landegrensen, så vil himmel og jord settes i bevegelse for å få den bort. 

Den gode dyrehelsen har gjort oss litt bortskjemte

Det er ikke bare de mest alvorlige A-sykdommene Mattilsynet er bekymret over. Baalsrud forteller at det siste året har det også vært utbrudd av mædi hos sau og ringorm hos storfe, to sykdommer som vi nesten har regnet som utryddet ettersom vi ikke har sett dem på flere titalls år.

– Kanskje er disse utbruddene tegn på at den gode norske dyrehelsen også har gjort oss litt bortskjemt og ført til at vi har senket guarden, undrer hun.

Baalsrud forklarer at når vi sporer smitten i disse utbruddene, må de erkjenne at det er stor grad av livdyrkontakt gjennom kjøp og salg, fellesbeite, værringer etc som er risikoadferden.

Kontinuerlig arbeid

– Hva vil du si er de største utfordringene for dyrehelsen i dag?

– Den største og viktigste utfordringen er nok å holde oppe en kontinuerlig og systematisk smitteforebygging for alle sykdommer. Skal man opprettholde friske besetninger må det tenkes smitte i alle ledd og i måten man legger opp sitt daglige virke, sier hun.

Baalsrud forklarer at det nå kommer krav om smittevernplaner i regelverket på linje med andre typer dokumentasjon.

– Vi skal huske på at smitte kan komme på flere måter. Vi lever i et land med fri flyt av varer og tjenester. Det kommer mange mennesker til Norge hver dag fra land med et annet sykdomspanorama enn vi har. Ikke minst kommer det også mye varer. Vi er særlig bekymret for import av kjøttprodukter. Det skal ikke mer til enn at en halvspist pølse fra et annet land blir kastet på bakken og blir spist av mus og rotter til det hele er i gang, forklarer hun.

Hun viser til svineprodusenter med ansatte fra utlandet som tar kostnaden med å holde dem med mat på arbeidsplassen, slik at de ikke har med seg dette hjemmefra.

– Jeg tenker at dette er godt smittevern, sier hun.

Friske dyr trenger beskyttelse

Baalsrud er opptatt av at friske dyr trenger beskyttelse, og at det lett kan bli et utfordrende dilemma mellom smittebekjempelse og det mange oppfatter som dyrevelferd. Det sier seg selv at det smittemessig kan være lettere å holde kontroll over en besetning som er innendørs, enn over en som beiter ute.

– Alle ser dyrevelferden i å slippe dyrene ut eller til og med ha en friluftsproduksjon. På den annen side; dersom det oppdages Afrikansk svinepest i sør-Sverige, vil et relevant tiltak være forbud mot utegris her i landet, advarer hun.

Det er i dag stort sett en god situasjon i Norge. Dette skyldes ikke minst et godt samarbeid på tvers av flere bransjer med felles fokus. Alle seriøse aktører er enige om at forebygging er bedre enn brannslukking. Likevel er det alltid spørsmål om hva slags tiltak som skal settes inn mot hvilke sykdommer og hvor strenge man skal være.

– De som blir truffet av tiltak kan få driftsmessige ulemper. Det har også økonomiske konsekvenser, selv om vi har erstatningsordninger. Derfor er det viktig at vi heller ikke gjør mer enn nødvendig, beroliger Baalsrud, og oppfordrer den enkelte husdyrbruker til å tenke gjennom hva som kan være smitteveier inn i besetningen. Samtidig håper hun at næringsorganisasjonene fortsetter å jobbe for bransjeløsninger som reduserer smittefaren mellom besetningene.

– Mattilsynet skal på sin side bidra med regelverk og veiledning. Alt vi gjør må være basert på fagkunnskap og ikke synsing. Så det å ha råd til å drive overvåking med prøvetaking og at det finnes faglig ekspertise som kan gi oss fakta er viktig. Vi er ikke forskere. Slik forvaltningen er lagt opp, har vi institusjoner som Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, NIBIO, Havforskningsinstituttet og mange andre å støtte oss til, avslutter Karen Johanne Baalsrud i Mattilsynet.