Friske Føtter – Lønnsomt å bekjempe fotråte

Forskning og kunnskapsutvikling underveis i prosjektet har vært en viktig suksessfaktor for Friske Føtter. Fotråte-epidemiologi har vært et av de prioriterte områdene, primært for å finne risikofaktorer for spredning, men det gir også innsikt i hvordan situasjonen ville vært uten Friske føtter.

Potensiell spredning av fotråte

Gry Grøneng ved Veterinærinstituttet m.fl. har utviklet en modell som simulerer hvordan fotråte ville spredd seg i landet uten organiserte kontroll- og saneringstiltak. Modellen bygger på data om hvordan spredningen var fra smitten var antatt å bli introdusert til saneringsprogrammet ble etablert – og for tilfeller som ble avdekket gjennom prosjektperioden. I modellen er det også lagt inn generelle data om sauetetthet i ulike områder, beitekontakt, omsetning av dyr, nedbør og værforhold mm. Modellen viser at uten kontrolltiltak ville det på landsbasis vært fotråtesmitte i over 60 prosent av besetningene i 2035, altså 30 år etter introduksjon. Modellen viser også at, sjukdommen ville vært langt mer utbredt på Vestlandet enn i resten av landet. I disse dager, lenge etter at denne modellen ble utviklet, er myndighetene i ferd med å endre regelverket for livdyrforflytting av sau. Det er ikke lenger fylkesgrensene, men større regioner som ligger til grunn. Med de foreslåtte forflyttings-regionene ville spredningen trolig skjedd raskere enn det modellen viser.

Lønnsom bekjempelse

Det er gjort en kost-nytteanalyse av saneringsprogrammet Friske Føtter. Kostnadssiden er basert på de faktiske kostnadene i prosjektet; diagnostikk, saneringskostnader inkludert kostnadene produsentene selv bærer, erstatninger, drift av prosjektet, påvisninger og sanering av nye tilfeller i åra etter at prosjektet er avsluttet, og et kontrollprogram som oppfølging. Inntektssiden i en slik analyse er kostnadene ved alternativet; altså en spredning av sjukdommen i tråd med spredningsmodellen med påfølgende produksjonstap og kostnader knyttet til kontroll av alvorlige kliniske utbrudd i den enkelte besetning.

Dyrevelferd er en av de viktigste grunnene til å bekjempe fotråte. Men god dyrevelferd er vanskelig å verdsette, så det er ikke med i analysen. Utbredt fotråte ville helt klart ført til vesentlig økt antibiotikabruk. Den konkrete kostnaden til dette er inne i analysen, men eventuelle samfunnsmessige kostnader ved mer resistens er ikke hensyntatt.

Kost-nytteanalysen viser at Friske føtter vil være en lønnsom investering for saueprodusenter og samfunn i et 25-års perspektiv. Knekkpunktet hvor inntektene har dekket alle utgifter ved alle kontrolltiltak i perioden, kommer rundt år tolv.

Beslutninger på et begrenset grunnlag

Tilbake i 2008, da det første tilfellet av fotråte ble diagnostisert, måtte beslutningen om hvorvidt det skulle startes et saneringsprogram tas på bakgrunn av begrenset informasjon både hos myndigheter og i sauenæringa. Nøkkelspørsmålene var hvor raskt sjukdommen hadde spredd seg og ville spre seg i fortsettelsen, hva konsekvensene av sjukdommen ville være, og hvor mye et nasjonalt saneringsprogram ville koste. Basert på tilgjengelig litteratur om sjukdommen og kunnskap om den norske sauepopulasjonen, ble det lagt til grunn at fotråte ville spre seg raskt hvis det ikke ble satt i verk effektive tiltak.

Estimatet var at det ville være fotråte i 20 prosent av besetningene etter 20 år – og mest på Vestlandet. Prosjektkostnadene for de første tre åra ble beregnet til ca. 45 millioner kroner.  Beregningene i forkant samsvarer med andre ord ikke med det vi i dag vet. Men estimatene ved oppstart var i samme størrelsesorden og tilstrekkelige til å ta en riktig beslutning.

Artiklene:          

Veterinary Research 2015:
The potential spead of severe footrot in Norway if no elimination programme had been initiated: a simulation model
Gry Grøneng, Synnøve Vatn, Anja bråthen Kristoffersen, Ola Nafstad, Petter Hopp

Preventive Veterinary Medicine, Volume 146, 1 October 2017, Pages 86-93:
A financial cost-benefit analysis of eradicating virulent footrot
Leif Jarle Åsheim, Petter Hopp, Gry Grøneng, Ola Nafstad, Agnar Hegrenes, Synnøve Vatn