Ambisiøse mål for sanering av rød hønsemidd

I Norge har forekomsten de siste ti årene gradvis økt, og ca. 22 prosent av norske hønsehus er nå infisert av parasitten. I andre europeiske land er forekomsten langt høyere; forekomst i over 80 prosent av hønsehusene er ikke uvanlig.

I forslaget til fjørfenæringens handlingsplan for helse og velferd 2018-2021 er arbeidet mot hønsemidd gitt ambisiøse mål som gjenspeiler hvor alvorlig næringen oppfatter hønsemiddsituasjonen:

Kyllingprodusentenes Landslag, Nortura og KLFs medlemsbedrifter har felles ambisjon om en klar reduksjon i forekomst av rød hønsemidd. Det skal arbeides for bedre påvisnings- og saneringsmetoder samt gjennomføres tiltak for å stoppe middsmitte i næringen.

For å lykkes med å nå disse målene er vi avhengig av at det utvikles nye verktøy både når det gjelder påvisningsmetoder, smitteforebygging og saneringsmetoder.

Midd medfører tap

Rød hønsemidd suger blod fra hønene når det er mørkt. Dette medfører kløe og uro med dårlig hvile for hønene og i tillegg blodtap. Som regel vil blodtapet være så lite at det ikke gir noen symptomer, men i verste fall kan dette føre til alvorlig blodmangel. Det er beskrevet at høner har dødd som følge av blodmangel på grunn av hønsemidd. Det er også vist at hønsemidd kan være bærere av sykdomsfremkallende agens (bakterier og virus). Disse kan overleve i middbestanden i perioden når hønsehuset står tomt og overføres til hønene i neste innsett.

Blodtap og stress disponerer for adferdsforstyrrelser, sjukdom og økt fôrforbruk. I tillegg kommer utgifter til ekstraarbeid med kontroll og bekjempelse av hønsemidden. Redusert dyrevelferd er vanskelig å kostnadsberegne, men norsk eggproduksjon er avhengig av å ha god dyrevelferd i produksjonen for å opprettholde tillit fra forbrukerne. De økonomiske tapene med rød hønsemidd er ikke undersøkt i Norge, men estimater for Europa som helhet anslår et tap på totalt 360 millioner Euro årlig og 440 millioner høner som lever i hønsehus infisert av hønsemidd.

Uklare smitteveier

Hvorfor øker forekomsten? Svaret på det vet vi ikke. Det er vist at smitte skjer internt i fjørfenæringen og sannsynligvis ikke fra villfugl. Eggtransporter, unghøner, folk og utstyr er mulige smitteveier.

Vi mangler metoder for å kunne påvise lave nivåer av hønsemidd, og det er derfor vanskelig å finne smitte og konkrete smitteveier og hindre nye hønsehus fra å bli smittet. Når det i tillegg har vist seg veldig vanskelig å sanere hønsehus for hønsemidd, vil forekomsten øke. Dette gir igjen økt smittereservoir og økt mulighet for ytterligere smitte.

Eget overvåkingsprogram

Kunnskap om forekomst av hønsemidd i Norge får vi fra Animalias middovervåkingsprogram, som gir oss en unik oversikt over den norske forekomsten av hønsemidd og kunnskap om smitteveier. I tillegg blir det et nyttig verktøy i en nasjonal saneringsplan. Overvåkingsprogrammet baserer seg på innsending av pappfeller ved 40 ukers hønealder. Pappfellene er passive feller. Det vil si at de ikke tiltrekker seg midden utover at de er fine gjemmeplasser for midd. Slike middfeller er derfor ikke veldig følsomme. Fra 2018 er det et KSL-krav å bruke og sende inn middfeller til Animalias overvåkingsprogram.

Vanskelig å sanere

Sanering er vanskelig på grunn av middens levemåte. Den suger blod på hønene i mørkeperioden. Et par timer før lyset går på, kryper den av hønene og gjemmer seg i sprekker, falser og hulrom i innredningen. Her, godt beskyttet for hønenes skarpe syn og nebb og ofte også beskyttet fra vask, desinfeksjons- og sprøytemidler, legger den egg som klekkes til små middlarver. Selv om midden trenger høneblod for å fullføre en effektiv forplanting, kan rød hønsemidd overleve uten høner i et hus i alle fall i ett år! Det er altså ingen god strategi å øke tomperioden for å bli kvitt hønsemidd.

Tilgjengelige behandlingsmetoder er rettet mot de voksne/bevegelige stadiene av hønsemidden og brukes for å kontrollere mengden hønsemidd i huset slik at hønene ikke skal bli for mye plaget. Tidligere sa man litt spissformulert at fyrstikkmetoden var den eneste effektive saneringsmetode.

Trenger nye saneringsmåter

Et prosjekt gjennomført av Veterinærinstituttet (2004-2006) prøvde ut en kombinasjon av oppvarming av hønsehus til 55 grader i kombinasjon med kjemisk sprøytemiddel. Denne metoden ga lovende resultater. Av seks hus som ble behandlet ble det ikke funnet hønsemidd i det etterfølgende innsettet. I innsett nummer to etter sanering ble det påvist hønsemidd i to av de seks husene. På det tidspunktet hadde man ikke metoder for å fastslå om det var midd som hadde overlevd saneringen eller om det var en ny smitte av besetningene. Uansett var metoden så lovende at den siden har vært den anbefalte saneringsmetode mot hønsemidd i Norge.

Erfaringene fra praksis har dessverre ikke vært like gode, og i tillegg er metoden kostbar. Det er derfor et stort behov for alternative måter å sanere hønsehus på. Hvis ikke risikerer vi at de siste års økning i antall infiserte hønsehus fortsetter, med de konsekvenser det får for hønenes helse og velferd, for norsk eggproduksjons forbrukertillit og produksjonsøkonomien.

Behandlingsalternativer

I dag brukes det hovedsakelig enten silisiumoksidpulver eller et legemiddel til bekjempelse av hønsemidd. Silisiumoksidpulver virker ved at det fysisk skader middens «hud» slik at den tørker ut og dør. Til nå har det vært ett godkjent legemiddel mot hønsemidd på markedet. Dette inneholder phoxim (et organofosfat) som lammer middens nervesystem og dreper den. Fra 2018 vil et nytt legemiddel bli tilgjengelig for behandling av rød hønsemidd. Det inneholder et middel mot insekter/ midd som tilhører stoffgruppen fluralaner.

Felles for alle disse behandlingsmidlene er at de ikke utrydder midden fra huset. Riktig brukt dreper de bevegelige midd som kommer i kontakt med midlene, og middbestanden blir dermed sterkt redusert. Hvor ofte man må behandle, vil variere fra hus til hus.

I Europa er det bare her i Norge vi ønsker å sette som mål å sanere rød hønsemidd fra eggproduksjonen. I tillegg til ny kunnskap og nye verktøy i kampen mot hønsemidden, trenger vi produsenter, varemottakere, oppalere og transportører som er motiverte og villige til å gjøre den store innsatsen som trengs.