I rapporten Landbruk og klimaendringer, som et regjeringsoppnevnt utvalg ferdigstilte i februar i år, står det: «Den løpende utviklingen, hvor ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk er blant de viktigste tiltakene som kan gjennomføres for å få ned klimabelastningen fra landbruket.» Utvalget har beregnet at jordbrukssektoren, inkludert jordbruksrelatert transport, bygg og areal, har potensial til å redusere sine utslipp med opp mot 20 prosent fram mot 2030.
Som virkemiddel for å nå 20 prosent utslippsreduksjon, lister rapporten opp både nye kunnskapsbehov og en lang rekke landbruksfaglige tiltak som innebærer endringer i selve produksjonen. Mange tiltak er allerede iverksatt, og aktørene langs hele verdikjeden er i full gang med arbeidet. Eksempler er tiltak innen dyrehelse, fruktbarhet og avl, drenering av arealer, biogass fra husdyrgjødsel og restavlinger, økt bruk av fornybart drivstoff i maskinparken, fôrforbedringer og økt lagring av karbon i jord. Så næringen er sitt ansvar bevisst og tar det.
Felles for alle disse tiltakene er at vi kan fortsette å produsere den formen for mat som vi har best forhold for å produsere i Norge. Det inkluderer ikke minst kjøtt fra drøvtyggere, og det er helt i samsvar med budskapet fra FNs klimapanel; å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser til matproduksjon ut i fra de naturgitte forholdene.
Rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget peker også på en del særegne forhold når det gjelder matproduksjon:
• Norsk matproduksjon skjer med utgangspunkt i ressursgrunnlaget, og det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp.
• De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer.
• Det hefter stor usikkerhet ved utslippstallene i jordbruket, framfor alt grunnet diffuse utslipp av lystgass og CO2 fra arealer og jordsmonn.
Faktum er at tre prosent av Norges arealer er jordbruksarealer. To tredjedeler av disse jordbruksarealene er best egnet til grasproduksjon, mens kun én tredjedel er egnet til korn og andre vekster. I tillegg til disse jordbruksarealene er så mye som 45 prosent av det totale landarealet klassifisert som godt eller svært godt beite. Det betyr at vi har fôr til enda flere drøvtyggere enn de vi har i dag.
De klimatiske forholdene i Norge gjør det utfordrende å dyrke korn som har matkvalitet. En betydelig del av norsk planteproduksjon må derfor være fôr til husdyr. En stor andel av den maten vi produserer selv, over 70 prosent, kommer fra dyr i form av kjøtt og melk.
Ett viktig klimatiltak i norsk landbruk er derfor forskning og utvikling av fôrmidler, eksempelvis i form av forbedringer av grasdyrking og utprøving av nye proteinkilder fra skog og hav. Denne forskningen kan påvirke framtidige fôringsmuligheter og også redusere behovet for import av råvarer til kraftfôr.
Og skal vi produsere mest mulig av vår egen mat selv, finnes det ikke reelle alternativer til det å utnytte norske gressareal til matproduksjon. Det er utopi at vi kan produsere nok andre proteinkilder, f. eks vegetabilske. Det lar seg ikke gjøre verken av omsyn til tilgjengelig areal eller vekstvilkår som slike produksjoner trenger. Alternativet er da import.
Utvalgets rapport slår videre fast at produksjon av kylling gir mindre utslipp av klimagasser pr. kilo kjøtt enn produksjon av storfe og sau. Denne egenskapen ved de tobeinte dyra nyter vi godt av; kyllingen gir oss mye mat tilbake for det fôret vi gir den.
Det ser dessverre ut til at klima- og miljøministeren bare ser på ulikheten i tall for utslipp pr. kilo kjøtt for de ulike dyreslaga og derfor konkluderer med at vi må redusere produksjonen av drøvtyggerkjøtt. I så fall vil dette, i graslandet Norge, være en politikk i strid med rådene fra FNs klimapanel.
Aktørene i norsk matproduksjon, sammen med forskningsmiljøer og forvaltning, arbeider sammen om å gjennomføre tiltakene utvalget beskriver i sin rapport. Jordbrukssektoren tar i bruk ny forskning, teknologi og kunnskap for å gjøre forbedringer i produksjonen og dermed bidra til å nå målet om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp.
I kjøttbransjen mener vi at dette er langt viktigere og mer framtidsrettet enn å redusere en matproduksjon som tar utgangspunkt i de ressursene vi har tilgjengelig.
Tor Arne Ruud
Direktør i Animalia
Dag Hening Reksnes
Direktør i Opplysningskontoret for egg og kjøtt (MatPrat)