Smittevern

Smittevern handler om å

  • unngå at smitte føres inn i en besetning (ekstern smittebeskyttelse)
  • hindre smittespredning mellom dyr i en besetning (intern smittebeskyttelse)

Ekstern smittebeskyttelse

Ekstern smittebeskyttelse skal redusere faren spredning av

  • smittsomme agens vi har i Norge som kan gi alvorlig sjukdom. Eksempler er mædi, skrapesjuke, fotråte og byllesjuke.
  • smittsomme agens vi ikke har i Norge som kan gi alvorlig sjukdom. Eksempler er brucellose, enzootisk abort, lungeadenomatose og munn- og klauvsjuke.
  • agens som gir mindre alvorlige sjukdommer og som er relativt vanlige i Norge, men som vi allikevel ikke ønsker å spre ytterligere. Eksempler er patogene stammer av bakterier som gir sjukdom hos spelam, resistente parasitter, diarévirus osv.

De viktigste smitteveiene mellom besetninger i norsk sauehold er overføring av livdyr og overføring av smitte med personer og utstyr. Annen livdyrkontakt, som værringer, kåringssjå og fellesbeite, kan også utgjøre en risiko. Man skal også være oppmerksom på smitterisiko fra andre arter.

Intern smittebeskyttelse

Intern smittebeskyttelse skal redusere faren for spredning av smittsomme sjukdommer (kjente og ukjente) innad i besetningen. Noen eksempler på slike tiltak i besetningen, på ulike nivåer, er isolasjon av sjuke dyr, gode hygieniske rutiner ved klipping for å unngå spredning av byllesjuke, gode hygieniske rutiner ved flokkvaksinering, reingjøring av lammingsbinger og å unngå å melke direkte på gulvet.

Smittevern i den enkelte besetning er primært dyreeiers ansvar. Dyreeier er den som i sterkest grad kan påvirke livdyrkontakt og kan også stille krav til besøkende om bruk av overtrekkstøy, utstyr osv. Dyreeier har ansvar både for dyrehelsa i egen besetning og for å unngå å spre sjukdom til andre besetninger.

Alle aktører i husdyrnæringa har imidlertid et eget ansvar for å opptre smittemessig forsvarlig, ved å ha gode rutiner for hygiene og alltid (som et minimum) følge de rutiner som er etablert i besetningen, for eksempel når det gjelder bruk av overtrekkstøy. Dette gjelder både veterinærer, rådgivere, saueklippere, fostertellere, sauebønder og andre besøkende.

Viktige smitteveier i saueholdet

Strukturen i saueholdet og de ulike smittestoffenes egenskaper, er avgjørende for spredningen av smittsomme sjukdommer. I praksis vet vi ikke alltid hvilke smittestoffer som er til stede, og godt smittevern skal også beskytte mot de sjukdommene vi ikke vet vi har. Samtidig må tiltakenes omfang stå i forhold til risikoen.  Det er ikke alltid mulig å gjøre smittevernet optimalt, men jo flere “hull” vi kan tette, jo mer reduserer vi den totale risikoen. I en “fredssituasjon”, der vi ikke har utbrudd av spesielt alvorlige smittsomme sjukdommer (som munn- og klauvsjuke der det blir iverksatt omfattende tiltak), må tiltakene rettes mot de viktigste smitteveiene. I norsk sauehold er det overføring av livdyr mellom besetninger og annen livdyrkontakt, samt smitteoverføring med personer og utstyr, herunder veterinæren.

> Overføring av livdyr

Anbefalingene gjelder ved all overføring av livdyr mellom besetninger, også når det ikke er snakk om kjøp og salg. Offentlig regelverk må alltid følges. All overføring av hodyr mellom besetninger krever dispensasjon fra Mattilsynet, og det er ikke lov å overføre småfe over fylkesgrensene, heller ikke værer. I tillegg kan særskilte lokale bestemmelser gjelde.

Anbefalinger til kjøper

  • Vurder om du trenger å kjøpe dyr, eventuelt kjøp færrest mulig dyr
  • Kjøp dyr fra færrest mulig besetninger
  • Ikke kjøp dyr fra besetninger som har importert livdyr
  • Kjøp mest mulig kortreiste dyr – helst innen beitelaget, værring eller andre besetninger man allerede har kontakt med
  • Dyr som tas inn i besetningen bør oppstalles for seg selv i 3-4 uker
  • Foreta grundig undersøkelse av dyra i begynnelse og slutten av isolasjonsperioden, blant annet bør klauvene og klauvspalten undersøkes nøye
  • Parasittbehandling i denne perioden er aktuelt, per i dag anbefales å bruke avermektiner (Ivomec ® el.l.). Effekten av behandlingen bør, med tanke på anthelmintikaresistens, fortrinnsvis kontrolleres ved hjelp av behandlingssjekk
  • Diskuter helsestatus i selgerbesetningen med selger, bl.a. forhold som avmagring, hoste, kasting, halthet, smittsom øyebetennelse, byller og parasitter.
  • Krev Egenerklæring - helse ved all kjøp av livdyr.
  • Ved kjøp av livdyr etter søknad om dispensasjon anbefales det i tillegg å kreve helseattest utfylt av veterinær.

Anbefalinger til livdyrselgende besetninger

  • Redusere kontaktpunktene i besetningen
  • Sørg for minst mulig kontakt med andre besetninger
  • Ikke kjøp inn dyr til besetningen
  • Egenrekruttering av søyer
  • Egenrekruttering av værer via semin (evt. embryooverføring)
  • Effektivitetssjekk av parasittbehandling bør gjennomføres regelmessig
  • Benytt Egenerklæring-Helse
  • Følg NSGs smittevernstandard

> Personer

Det er ikke spesifikt forskriftskrav om smittesluse i småfebesetninger, men det er krav om “hensiktsmessig smittebeskyttelse”, jfr. Forskrift om velferd for småfe (holdforskriften) § 21.
Det vil i praksis si at det bør finnes et egnet sted på gården der besøkende kan skifte klær og fottøy – uten å passere områder med dyretrafikk først. Det må videre være gode muligheter for rengjøring av hender, utstyr o.l. Såpe, kaldt og varmt vann skal være lett tilgjengelig.

Alle besøkende skal benytte

  • besetningens eget overtrekkstøy og fottøy
    eller
  • engangs overtrekkstøy og støvelovertrekk
    eller
  • nyvasket overtrekkstøy og fottøy

Besøkende vil utgjøre ulik risiko avhengig av hvilken kontakt de har hatt med husdyr i andre besetninger. Det kan gjøres unntak for besøkende som ikke har vært og ikke skal i kontakt med annet husdyrhold (for eksempel barnehager).

Anbefalinger til spesielle grupper

  • Saueklipperen skal skifte til rent tøy for hver gård eller bruke besetningens eget tøy. Fottøyet må være vasket og desinfisert, særlig gjelder det ved utenlandske klippere. Hver gård bør helst ha sine egne klippetøfler.
  • Fostertelling: “boksen” må være desinfisert og det skal brukes hanske rundt sonden. Selve apparatet bør stå på sekk eller lignende, evt. på et bord som kan desinfiseres.
  • Fjøsmøter, omvisninger o.l.: husk at de besøkende skal bruke smitteslusa og husk 48/72 timers regelen for personer som har vært i utlandet (se lenger ned).
  • Slaktebil: Dyra bør plasseres lett tilgjengelig slik at transportør/sjåfør ikke må inn i fjøset. Om transportøren må inn i fjøset, skal smitteslusa benyttes. Ved oppsamling av dyr fra flere besetninger i forbindelse med henting av slaktedyr må områder eller hus som ellers ikke brukes til oppstalling av drøvtyggere, benyttes.
  • Ved nye bygg bør lasterampe planlegges.
  • Andre saueholdere må følge samme rutiner som andre besøkende

Personer som har vært i utlandet og hatt kontakt med dyr kan føre med seg smitte til norske husdyr. Det gjelder også avløsere og annen innleid arbeidskraft som kommer fra utlandet. Sørg derfor for at:

  • Klær, støvler og annet utstyr brukt i utenlandsk dyrehold skal ikke brukes i Norge.
  • 48 timer: Dersom man har vært i kontakt med utenlandsk dyrehold skal man vente minst 48 timer fra man sist var i kontakt med utenlandsk dyrehold til man er i kontakt med norsk dyrehold (inkluderer også husdyr på beite).
  • 72 timer: Kommer man fra områder med munn- og klauvsjuke skal det gå minst 72 timer før man er i kontakt med norske dyrehold. Grunnen til dette er at munn- og klauvsjukevirus kan overleve i luftveiene til folk i inntil tre døgn. Dette gjelder også ved kontakt med hester og andre hobbydyr.

> Utstyr

 
  • Utstyr som har vært brukt i andre besetninger skal vaskes og desinfiseres før det brukes i en ny besetning.
  • Klær, støvler og annet utstyr som er brukt i utenlandsk dyrehold skal ikke brukes i norske dyrehold.
  • Brukt landbruksutstyr som kjøpes fra andre land skal gjennomgå grundig vask og desinfeksjon i avsenderlandet. Vær nøye med å følge gjeldende regelverk. Vask og desinfiser gjerne selv i tillegg til det som er gjort av avsender.

> Fellesbeite

Slikkestein:

  • Slikkestein bør plasseres på steingrunn eller annen fast grunn hvor det ikke vokser gress. Dette er særlig viktig ved fast plassering.
  • Om mulig vil skifte av plassering i løpet av sesongen eller fra år til år, redusere smitterisikoen.
  • Det bør være tilstrekkelig antall slikkesteiner for å unngå store ansamlinger av dyr og steinene bør plasseres slik at dyr ikke trekker til/fra andre beiteområder.
  • Håndsalting kan vurderes som alternativ da det ikke fører til dyreansamlinger på samme måte.

Sanking/skilling:

  • Tiden fra sanking til skilling (oppholdstida i sankekveene) bør være kortest mulig.
  • Lav dyretetthet gir lavere smittepress.
  • Det er viktig med godt drenerende underlag, og helst tette skillevegger mellom besetningskveer.

Transport:

  • Transport fra gård til fellesbeite og fra sankeplass til gård:
  • Om mulig kun en besetning per bil.
  • Dersom samtransport er nødvendig, bør det om mulig være tett vegg mellom dyr fra forskjellige besetninger. Det er viktig å skifte strø for hver nye flokk.
  • I store drifter bør det om mulig legges inn en karensdag mellom hver sankedag.

Begrense antall livdyrkontakter:

  • Unngå oppretting av nye smittekontakter.
  • Bruk helst fellesbeite nær gården, da lange avstander gir økt fare for smittespredning over større områder.
  • Bruk fortrinnsvis fellesbeite med de samme besetningene som man har kontakt med i andre sammenhenger (for eksempel andre værringmedlemmer).
  • Ved endringer i bruk av beiteområder må faren for smittespredning tas med i vurderingen. Man bør unngå å etablere kontakt med besetninger man ikke allerede har kontakt med på andre måter.

> Kontakt med andre arter

Sau og geit kan smitte hverandre med blant annet CAE, paratuberkulose, byllesjuke og resistente parasitter. Råmelk fra smitta geiter vil kunne inneholde CAE-virus og paratuberkulosebakterier og medføre smitte av lam. Før geiteråmelka er friskmeldt ut fra anbefalinger fra Friskere geiter - prosjektet, bør ikke råmelk fra geit gis til lam.

All kontakt mellom sau og eksotiske drøvtyggere (lama, alpakka o.l.) frarådes.
Besetninger som har sau bør ikke holde lama og alpakka eller andre eksotiske drøvtyggere, da disse kan ha mange av de samme smittsomme sjukdommene som sau.

> Smittespredning via avlssystemet

Smittespredning via sirkulasjon av værer i værringene og på kåringssjå utgjør en viss risiko. I utgangspunktet er avlsbesetningene ofte blant de beste besetningene og de har spesielle krav å forholde seg til, noe som er gunstig. Konsekvensene av at smittsomme sjukdommer etableres i avlssystemet er imidlertid store, fordi besetningene i værringene står for en stor del av livdyrsalget hvert år. Det er derfor spesielt viktig med stort fokus på helse og smittevern i avlssystemet.

Les mer om regelverk og tiltak i forbindelse med værringer og kåringssjå på NSG og Mattilsynet sine sider.

Veterinærens rolle og ansvar

Smittevern er primært den enkelte dyreeiers ansvar, men veterinæren har også et spesielt ansvar og en spesiell rolle fordi hun ofte er i kontakt med sjuke dyr i mange besetninger i løpet av en dag, og fordi god dyrehelse er en viktig forutsetning for godt smittevern. Rådene nedenfor gjelder imidlertid i stor grad også andre typer besøkende.

> Ikke overføre smitte mellom besetninger

Klær og fottøy

  • Bruk fortrinnsvis besetningens egne klær og fottøy, evt. engangsutstyr eller nyvasket tøy og fottøy.
  • Bruk smitteslusa der den finnes.

Utstyr

  • Bruk engangsutstyr så langt det er mulig
  • Ikke ta med annet utstyr inn i fjøset enn det som er absolutt nødvendig
  • Utstyr som brukes på flere dyr eller i flere besetninger må beskyttes mot avføring, urin, sekreter m.m. når det er mulig, og man må ha gode rutiner for vask og desinfeksjon.

Praksisbilen (eller annet kjøretøy)

  • Skille reint og ureint (både klær og utstyr)
  • Godt reinhold og god orden

> Ikke overføre smitte mellom dyr i besetningen

Sørg for god håndhygiene (håndvask, bruk av engangshansker, håndvask osv.)
Utstyr

  • Bruk engangsutstyr så langt det er mulig
  • Reingjøring, evt. desinfeksjon mellom dyr

Undersøke friske dyr først
Vaksinere med en kanyle per dyr (Ja, det er mulig, og det gjøres, men i sauefjøs krever det at dyreeier har et godt system for samling av dyra for at det skal gå raskt og greit)

> Gi produsenten råd om smitteverntiltak

 
  • Gi råd om systemer for smittebeskyttelse. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med nybygg, ved etablering av smittesluse eller forbedringer i eksisterende system
  • Snakk om hvorfor overtrekkstøy ol. må være tilgjengelig i besetningen. Det er en fordel at besetningen har dette selv eller at engangsutstyr kan brukes, framfor at veterinæren benytter eget overtrekkstøy.
  • Gi råd om hvordan sikre god dyrehelse. Friske dyr og reduksjon av smittepress er en viktig del av forebygging av mange sjukdommer. Det kan dreie seg om generell sjukdomsforebygging, isolering av sjuke dyr, rengjøring og desinfeksjon osv.