Sjukdom og dødelighet - spelam

Mange av årsakene til sjukdom og dødelighet hos spelam kan forebygges ved at man sikrer lammene god tilgang på råmjølk, reduserer risikoen for infeksjonssjukdommer og gir lammene et gunstig miljø. Tiltakene for å redusere sjukdom og dødelighet hos spelam er derfor ofte generelle og uavhengige av agens. Avhengig av drift, oppstallingsforhold og eksisterende rutiner kan det likevel variere hvilke tiltak som passer best i den enkelte besetning. 

I de sammenleggbare tabellene under beskrives aktuelle tiltak for å redusere sjukdom og dødelighet hos spelam. Trykk på hvert enkelt tiltak for nærmere beskrivelse. Tiltakene er her delt inn i ulike kategorier, avhengig av hensikten med tiltaket:

Råmjølkstildeling

> Sammensetning og betydning

Hos drøvtyggere blir ikke immunglobuliner (antistoffer) fra mordyret overført gjennom fosterhinnene under drektigheten, men de siste ukene før fødsel transporteres antistoffer fra blodet til juret. Dermed fødes lammet uten antistoffer og er avhengig av å få tilført disse gjennom råmjølka. Siden lammets egen produksjon av antistoffer ikke er skikkelig utviklet før ved 2-3 måneders alder, er det helt avhengig av antistoffene fra råmjølka for å være beskyttet mot infeksjoner i denne perioden. Noen antistoffer virker lokalt i tarmen, mens andre tas opp gjennom tarmen og virker i blodet.

Råmjølka inneholder også mye fett og mjølkesukker (laktose) som gir lammet energi til bl.a. å holde kroppstemperaturen oppe og komme seg på beina. I tillegg inneholder den hormoner (bl.a. insulin og glukagon), fordøyelsesenzymer og virker smørende slik at tarmbeket løsner. Den gir også en startpakke med mineraler og vitaminer (bl.a. vitamin B12 og vitamin E) som skal dekke behovet frem til lammet begynner å ete annet fôr. Les mer om hypotermi og hypoglykemi

> Råmjølk haster

Lammet bør få sitt første mål råmjølk så fort som mulig, og helst i løpet av de første 2 timene etter fødsel. Grunnen til dette er:

 

  • Innholdet av antistoffer og andre viktige bestanddeler i råmjølka er på topp rundt fødsel og avtar raskt i løpet av det første døgnet. Allerede etter 24 timer er innholdet utilstrekkelig til å gi lammet den nødvendige beskyttelsen.
  • Hos et nyfødt lam vil en stor andel av antistoffene i råmjølka bli absorbert i tynntarmen og transporteres via lymfen over i blodet. Absorpsjonen er mest effektiv umiddelbart etter fødsel, avtar gradvis i løpet av det første levedøgnet og opphører etter ca. 24 timer (tarmen «lukkes»). Årsaken til dette er at tarmcellenes evne til å absorbere store molekyler avtar. Tidspunktet for lukkingen av tarmen påvirkes også til en viss grad av hvor fort lammet får noe ned i fordøyelseskanalen, og lukkeprosessen går raskere når det kommer noe ned i tarmen. I situasjoner der man har lite råmjølk er det derfor viktig at lammet får råmjølka først, og eventuelle mjølkeerstatninger etterpå.
  • Når et nyfødt lam begynner å søke etter mjølk får det også i seg smittestoffer fra omgivelsene. Disse vil kunne etablere seg i tarmen eller passere over i blodet. Grunnen til dette er at hos et nyfødt lam er pH i løpen nøytral (det gjør at smittestoffene kan overleve) og tarmen mangler beskyttende normalflora, i tillegg til at makromolekyler (og dermed også smittestoffer) lett absorberes. Antistoffer fra råmjølka vil nøytralisere smittestoffer lokalt i tarmen og danne en beskyttende barriere i tarmveggen for å hindre at de passerer over i blodet.

> Mengde

Et lam på 5 kg trenger i løpet av det første levedøgnet ca. 1 liter råmjølk (minst 1,5 - 2 dl per kg). Denne mengden må fordeles på flere mål, og det kan gis inntil 2,5 dl (0,5 dl per kg) per mål til et lam på 5 kg. Det er viktig å passe på at alle lam får i seg råmjølk ved å undersøke juret og se at begge spenene er i orden og at det er nok mjølk. Selv om lammet tar spenen er det viktig å følge med på at juret tømmes og lammet fyller magen.

> Lagring og opptining

Råmjølk er ofte en mangelvare i lamminga, så det er viktig å fryse ned overskuddsråmjølk. Råmjølka kjøles ned og fryses i små porsjoner så raskt som mulig etter utmjølking, og kan oppbevares i inntil et år i fryser. Den må tines forsiktig i kjøleskap eller vannbad for at ikke antistoffene skal ødelegges, og skal ikke tines i mikrobølgeovn eller over sterk varme siden proteiner (antistoffer) ødelegges hvis temperaturen kommer over ca. 50 grader. Mjølka skal varmes til ca. 37 grader før tildeling så lammet slipper å bruke ekstra energi på å varme opp den tilførte mjølka. Råmjølk er ferskvare, og det som ikke fryses bør oppbevares i kjøleskap og brukes så fort som mulig.

> Alternative råmjølkskilder

Det optimale er at lammet får råmjølk fra mora, og det nest beste er råmjølk fra en annen søye i samme besetning siden råmjølk fra søyer i samme fjøs inneholder antistoffer som er spesialtilpasset lammets miljø. Det bør helst ikke brukes råmjølk fra sjuke søyer og søyer som har abortert.

I de tilfellene der man ikke har nok søyeråmjølk, er råmjølk fra ku eller geit et alternativ. Råmjølk fra drøvtyggere er ganske lik og antistoffene virker på tvers av artene, dermed vil råmjølk fra ku og geit gi en del beskyttelse selv om den ikke er like spesialtilpasset. Råmjølka bør være tatt fra første mål, være av god hygienisk kvalitet og fryses raskt. Lam som har fått råmjølk fra ku, geit eller sau som ikke er vaksinert mot klostridier, bør vaksineres. Råmjølk fra ku inneholder mindre fett, proteiner og karbohydrater enn råmjølk fra sau, og det anbefales derfor å øke mengden mjølk som tildeles med ca. 30%. Det er ikke nødvendig å justere mengden geiteråmjølk fordi sammensetningen av råmjølk fra geit og søye er ganske lik.

Bruk av råmjølk fra ku kan i sjeldne tilfeller gi anemi hos lammene fordi enkelte kyr produserer antistoffer som gjør at de røde blodcellene til lammene blir ødelagt. Lammene vil i slike tilfeller bli anemiske (slappe med bleike slimhinner) ved 2-3 ukers alder og det er vanskelig å berge slike lam uten å gi blodoverføring. Det er lurt å notere seg ørenummeret på kyr som det brukes råmjølk fra, slik at trygge kyr kan brukes flere år på rad. En annen metode som anbefales i noen lærebøker, er å blande råmjølk fra flere (minst fire) kyr for å fortynne effekten av eventuelle antistoffer. Les om anemi som følge av kuråmjølk her.

Råmjølk fra geit skal kun brukes hvis den kommer fra besetninger som er fri for CAE (besetninger som er sanert gjennom Friskere geiter) siden lammene ellers kan bli CAE-positive og teste positivt i overvåkningsprogrammet for lentivirus (CAE og mædi). CAE er nå en B-sjukdom både hos sau og geit.

Det finnes ulike typer råmjølkserstatninger og -supplement på markedet som tilfører lammet energi og en del andre viktige bestanddeler som finnes i råmjølka. En råmjølkserstatning skal inneholde nok antistoffer til å kunne erstatte råmjølk fra søye, men antistoffinnholdet vil ikke tilsvare det som finnes i «ekte råmjølk» fra eget fjøs. Et råmjølkssupplement er et energitilskudd som inneholder lite eller ingen antistoffer, og det skal dermed kun brukes som et supplement til ekte råmjølk. Det er derfor viktig å lese bruksanvisningen til produktet nøye. Det finnes også oppskrifter på hjemmelagde blandinger som kan brukes som en nødløsning. Disse inneholder bl.a. eggeplomme og sukker som tilfører energi, men ikke antistoffer og en del andre viktige stoffer som finnes i råmjølka. 

Uansett hvilken alternativ råmjølkskilde man benytter seg av så bør alle lam få et mål råmjølk fra søye først, og så kan man spe på med råmjølk fra ku, geit eller råmjølkserstatning etterpå. 

Nok råmjølk

> Utsjalting av søya

Mange sjukdommer hos søya vil redusere produksjonen, både inneværende år og seinere år. De viktigeste sjukdommene i denne sammenheng er trolig de som angår juret, som mastitt og speneskader. Det er vist at søyer som ble behandlet for mastitt ett år hadde høy risiko for mastitt neste år. I tillegg blir det ofte kroniske forandringer i juret hos søya etter en mastitt med nedsatt melkeproduksjon som konsekvens. For å sikre at en har søyer som produserer godt er det derfor viktig å sjalte ut søyer som har forandringer i juret og søyer som har blitt behandlet for mastitt.

Høy alder, dårlige tenner, dårlige klauver, sjukdom eller dårlige moregenskaper kan være andre grunner til at søyer bør utrangeres, da hver av disse kan gi en søye som produserer dårligere. Analyse av produksjonsdata fra Sauekontrollen (Myklebust og Lystad, foredrag Lam 2011) viser at det er søyer i alderen 3 til 5 år som produserer mest, både når det gjelder antall lam og tilvekst på lammene. Kostnadene ved å rekruttere et nytt påsettlam er beregnet til å ligge mellom 1800 og 2700 kr (Myklebust et. al. 2011). Statistikken viser også at en stor andel av søyene utrangeres i forholdsvis ung alder. Det bør derfor være et mål å øke andelen søyer som er i sin mest produktive alder. Med bakgrunn i disse opplysningene vil det være gunstig å beholde søyer som er friske og produserer godt lengre enn man gjør i mange tilfeller i dag.

God planlegging av fôringa og jevnlig holdvurdering gjennom drektigheten er viktig for å sikre at man har søyer i rett hold ved lamming. Dette er avgjørende for at søya skal produsere mye råmjølk, og for å sikre god mjølkeproduksjon og god tilvekst i resten av beitesesongen. Fôringa er også viktig for å unngå sjukdommer som ketose, melkefeber, vaginalprolaps og feilstillinger, da disse sjukdommene kan redusere lammenes overlevelse. I tillegg er mineralfôring av søyene i drektigheten viktig for lammas utvikling i fosterlivet og overlevelse som lam.

> Korrekt fôring av søya

Flere mineraler og vitaminer er satt i sammenheng med dødelighet og sjukdom hos lam. Søyas mineralstatus i drektigheten er viktig både for de mineralene og vitaminene som overføres til fosteret over placenta (f.eks. selen og jod) og de som tilføres spelammet gjennom råmjølka (f.eks. vitamin B12 og vitamin E).

Feil fôring av søyene kan også gi sjukdom hos søya selv, noe som kan øke risikoen for lammetap. Les mer om vurdering av hold og energitilførsel.

> Prioritert råmjølkstildeling

De fleste lam klarer selv å finne spenen og å drikke. En norsk undersøkelse viste imidlertid at så mye som 30 % av lammene hadde IgG-nivåer under kritiske verdier, og at 2 av 3 av spelammene som døde hadde for lave nivåer av IgG. Noen lam har spesielt stor risiko for å få i seg for lite råmelk. Prioritert oppfølging av disse risikolammene kan bidra til at flere lam får nok råmjølk, samtidig som man minimaliserer arbeidsbruken.

Risikolam:

•           Små lam

•           Den minste trillingen

•           Enklinger

•           Lam under søyer med side jur

•           Svakfødte lam

> Undersøkelse av søyas jur

Det er avgjørende at eventuelle avvik hos søya oppdages tidlig. Man får dermed mulighet til å iverksette tiltak, som tilleggsfôring av lamma, mens tarmen enda er åpen for antistoff. Rutiner for å sjekke juret til alle søyer som har lammet er derfor viktig. Det kan omfatte å dra ut noen stråler mjølk fra hver spene, kjenne over at  juret er jevnt og at det ikke er tegn til mastitt eller speneskader, samt at man gjør en vurdering om søya har nok mjølk til det aktuelle antall lam. Skitne jur bør vaskes/tørkes.

> Sikre mor-avkom binding

Håndtering og oppstalling av søya rundt og etter fødsel påvirker søyas stressnivå og hvordan søya takler lammingen og stellet av lamma. Det er derfor viktig å :

•           Ikke stresse ei søye i fødsel

•           Sette dyra i egen binge. Dersom fødselen alt er i gang bør man evt. vente til lamma er født for å ikke forstyrre fødselen.

•           Tilstrekkelig med plass.

•           Vektlegge gode morsegenskaper ved utvalg av søyer 

 

Skreddersydd immunisering

> Vaksinering     

Vaksinering av søyene er aktuelt i de fleste flokker. Opptak av tilstrekkelig mengder antistoffer fra råmjølka forutsetter at vaksinene har virket, at den er gitt på rett tidspunkt og at lamma har fått i seg tilstrekkelige mengder råmjølk. Les mer om vaksinering her

 

 

Redusert fare for infeksjoner

> Bruk av probiotika etter fødsel 

Lamma er født uten bakterieflora i tarmen. Dette gjør at opportunistiske og patogene bakterier lett kan trenge inn via tarmen. I besetninger som sliter med mage- og tarminfeksjoner hos spelam kan bruk av probiotika (f.eks. Zoolac®) øke tarmens lokale forsvar mot bakterier og virus.

> Vask og tørk av jur før lamma drikker    

For å hindre at lamma blir smitta av bakterier før de rekker å ta opp råmjølk er det viktig å sørge for at søyas spener er reine. Søyene bør stå i et tørt og reint miljø, og skitne spener bør tørkes/vaskes.

> Spraying/ dypping av navlen    

Dypping eller spraying av navlen i jod kan være et aktuelt tiltak for å hindre at bakterier kommer inn gjennom den åpne navlestrengen. Slike tiltak er spesielt viktig i flokker som har problemer med navleinfeksjoner, leddbetennelser o.l. Spraying av navlen er enkelt og hygienisk, og er derfor ofte foretrukket. Ved dypping får en dekket hele navlestrengen i jod, noe som sikrer en god desinfisering. Brukes dypping er det viktig å bruke små flasker og skifte løsning ofte, slik at innholdet ikke blir en “smittebombe”.

 

 

Redusert smittepress

> Tidspunkt for lamming 

I lammingsperioden er dyretettheten i fjøset vanligvis høy. I besetninger som har problemer med sjukdom hos lamma, kan det være aktuelt å begynne lamminga noe seinere, slik at inneperioden blir kortere og smittepresset inne blir mindre.

> Bruk av Stalosan/hydratkalk i lammingsbinger  

Stalosan® og hydratkalk er effektivt for å redusere smittepresset i lammingsbinger. Hydratkalk er et billig produkt, men vær klar over at det kan virke etsende i fuktig miljø, og bør derfor brukes med forsiktighet. Husk beskyttelsesutstyr (maske) hvis det brukes hydratkalk.

> Vask og tørk av lammingsbinger          

Til tross for at vask og tørk av fødselsbinger kan være arbeidskrevende, er det et aktuelt tiltak spesielt i besetninger med problemer med sjukdom hos spelam.

> Håndvask og bruk av hansker ved fødselshjelp

Reduserer risikoen for metritt hos søya

> Behandling av sjuke dyr           

Ved de fleste infeksjoner står sjuke dyr for en betydelig smitteutskillelse. Det er derfor viktig å behandle sjuke dyr tidlig for å unngå oppbygging av smittepress.

 

 

Godt miljø

> Reint og tørt underlag  

Spelammas immunforsvar er begrenset, og både navlestrengen og mage- og tarmkanalen “står åpne” etter fødsel. I tillegg er et nyfødt lam utsatt for nedkjøling. Dette kommer av at lamma har en stor overflate, at de er våte ved fødselen, at de gjerne blir født i et kaldt miljø og ikke minst at de er født med små energilagre. For et nyfødt lam er det derfor avgjørende at miljøet de blir født i er reint og tørt, både for å hindre infeksjon og for å hindre nedkjøling.

> Unngå trekk     

Trekk disponerer for nedkjøling

> Temperatur      

Lave temperaturer, f.eks. på strekkmetallgulv, vil disponere for nedkjøling av lam. Høye temperaturer vil kunne gi gode oppvekstsvilkår for bakterier og henger ofte sammen med dårlig ventilasjon og dårlig luftkvalitet.