Kliniske tegn på sjukdom

Normalverdier for voksen sau

-Kroppstemperatur målt i endetarmen    38,5 - 40 C

-Puls/ hjertefrekvens                              70 - 90 per minutt

-Pustefrekvens                                         12 - 20 per minutt 

Se teksten for nærmere beskrivelse av forhold som kan påvirke verdiene.

Alle avvik fra det normale kan være tegn på sjukdom. Generelt er det slik at større avvik indikerer mer alvorlig sjukdom. Det er imidlertid normalt at dyr er litt forskjellige. Sjukdomstegn må derfor vurderes for hvert enkelt tilfelle og ses i sammenheng med hverandre.

Tegn på sjukdom i flokken

Sauen er et flokkdyr og ved alt tilsyn med dyra, både inne og på beite, er det viktig å legge merke til om det er noen dyr som skiller seg ut fra resten av flokken. Det kan være dyr som

- ikke kommer til fôrbrettet eller ikke beiter som de andre
- henger etter resten av flokken på beite
- ligger mer eller mindre enn de andre
- har vanskeligheter med å reise seg
- beveger eller oppfører seg unormalt (for eksempel halter, går i ring, står med   hodet i et hjørne)

Dyr som skiller seg ut fra flokken må undersøkes nærmere. Viktige ting å legge merke til er

- stilling/kroppsholdning
- bevegelser
- om dyret har normal bevissthet eller virker sløvt/apatisk
- om dyret puster normalt
- kroppstemperatur
- tegn på smerte
- ytre tegn på skader, sår o.l.

I tillegg til de generelle tegnene bør man se etter sjukdomstegn fra de ulike kropssystemene, slik som hosting, diaré, kløe eller et vondt og hovent jur.

Mat- og drikkelyst

Nedsatt matlyst er ofte et tidlig tegn på at sauen er sjuk. En sau vil vanligvis ete samtidig med resten av flokken, og dersom den ikke kommer til fôrbrettet har det en årsak. Man må vurdere om det kan skyldes andre ting enn sjukdom, for eksempel dårlig plass eller at noen dyr blir trengt vekk fra fôrbrettet.

Kroppstemperatur

Kroppstemperaturen hos voksne sauer ligger normalt mellom 38,5 og 40 C. Yngre dyr kan ha noe høyere temperatur uten at det nødvendigvis er et tegn på sjukdom. Normal temperatur hos nyfødte lam er 39 til 40 C.

Måling av kroppstemperatur brukes særlig for å vurdere om man har å gjøre med en akutt infeksjon. Forhøyet kroppstemperatur (feber) ses ofte ved infeksjoner, men kan også forekomme ved alvorlige skader, akutt stress eller stor fysisk aktivitet. Høy temperatur i omgivelsene kan også øke kroppstemperaturen,

Unormalt lav kroppstemperatur (hypotermi) ses blant annet hos lam som har fått for lite råmjølk og/eller er nedkjølte. Lav kroppstemperatur ses også ved enekelte sjukdomstilstander, blant annet en del tilfeller av mjølkefeber hos søye eller andre tilstander med nedsatt blodsirkulasjon. Dyr i dødsfasen kan også ha lav kroppstemperatur.

Puls/hjertefrekvens

Hjertefrekvens kan endres ved sjukdom, men det er stor variasjon mellom dyr innenfor det som regnes som normalt. Høy puls kan være et tegn på stress eller smerte, men øker også ved fysisk aktivitet.

Pustefrekvens

Pustefrekvensen påvirkes av sjukdom, men også her er det stor variasjon. Vanligvis er pustefrekvensen mellom 12 og 20 per minutt, men pustefrekvensen påvirkes også av temperaturen i omgivelsene, ullmengde, stress m.m. En sau kan derfor puste ("pese") med en frekvens opp mot 100 per minutt uten at det trenger å være tegn på sjudom. Minst like viktig som frekvensen er hvordan sauen puster: om man hører unormale lyder (piping, skraping og surkling) fra brystet og om den virker tungpustet ("puster med magen"). Unormal pusting er ofte et tegn på infeksjon i luftveiene, for eksempel lungebetennelse. Det er viktig å legge merke til andre symptomer fra luftveiene samtidig, som om sauen hoster eller om det renner fra nesa.

Farge på slimhinner

Fargen på slimhinnene kan vurderes på innsiden av nedre øyelokk eller i skjedeåpningen, eventuelt på tannkjøttet. Slimhinnene skal normalt være lyst rosa og fuktige. Dersom de er spesielt bleke kan det være tegn på anemi, for eksempel på grunn av jernmangel eller blodtap. Blant annet kan de blodsugende løpeormen Haemonchus føre til så stort blodtap at dyra blir bleike.

Slimhinnene kan bli rødere enn normalt i forbindelse med betennelser, gulere ved leversjukdom og blålige ved alvorlig hjerte- eller lungesjukdom.

Det er også viktig å se etter sår, blemmer o.l. i slimhinnene.