Obduksjon

Obduksjon kan være et viktig hjelpemiddel for å fastslå årsak og årsakssammenhenger ved ulike sjukdomsproblemer. Innsending til obduksjon vil alltid være nyttig, men er av kostnadsmessige årsaker mer aktuelt ved besetningsproblemer enn ved enkeltdyrdiagnostikk.

Innsending av kadaver

Materiale til undersøkelse

Hvis det er praktisk mulig er det best å sende inn hele dyr til obduksjon. Kadaver bør enten transporteres til laboratoriet umiddelbart etter at de er avlivet/døde, eller kjøles ned før innsending. De bør fortrinnsvis komme fram til laboratoriet innen ett døgn. Frysing vil i stor grad ødelegge muligheten for histologiske undersøkelser.

Der det er mulig bør man alltid sendes inn flere dyr fra besetningen, da dette øker sannsynligheten for å finne individer som er representative for problemet.
Det er også mulig å sende inn organer og vevsprøver.

I forbindelse med kasting og dødfødsler er det svært viktig å sende med fosterhinner, helst med minimum 5-6 kotelydoner, da betennelsesforandringer ofte finnes i kotelydonene.
Døde lam kan eventuelt fryses i påvente av nye tilfeller og sendes inn for obduksjon seinere, dersom lammetapet viser seg å bli et større besetningsproblem. Den bakteriologiske undersøkelsen av lam som har vært frosset vil i de fleste tilfeller være fullverdig, men vurdering av forandringer i indre organer og histologisk undersøkelse vil være vanskeligere på grunn av fryse- og tineskader i vevene.

Forsendelse

Dyr til obduksjon kan sendes til alle Veterinærinstituttets laboratorier. I Sandnes er det i perioden rundt lamming NVH som tar i mot og undersøker innsendt materiale fra sau.

Materialet som sendes inn bør være så ferskt som mulig. Materialet bør helst oppbevares kjølig til det kan sendes. Transport kan være en utfordring med tanke på forråtnelse. En anbefaler derfor en leveringsmetode som sikrer kort transporttid. Fostre er imidlertid relativt sterile, og dersom foster og fosterhinner ligger kjølig, kan de være egnet til undersøkelse i opptil 4-5 dager.

For toksikologiske, bakteriologiske og virologiske undersøkelser kan organmateriale fryses ned, men nedfrysing gjør histologisk undersøkelse verdiløs. Ved innsending av materiale fra obduksjoner i felt bør det sendes både ferske og formalinfikserte prøver.

Pakking

Det er svært viktig å pakke kadaveret så godt at det ikke oppstår lekkasjer o.l. Et utgangspunkt kan være:

  • Absorberende lag (f.eks. aviser) rundt kadaveret
  • 2 lag med kraftig, tett plast 
  • Støtsikker ytteremballasje (f.eks kraftig pappeske) m/adresselapp. 
  • Rekvisisjonsskjema: Skjemaet legges i en egen plastpose og pakkes sammen med prøven(e).
    Må minimum inneholde;
  • produsentnummer (10 siffer)
  • eiers navn og adresse, dato for prøveuttak
  • dyret/dyrenes alder (i dager) og eventuelt nummer
  • anamnestiske opplysninger samt veterinærens navn og adresse.
  • Der det foreligger kliniske diagnoser/ spesifikke mistanker, eller det er ønske om spesielle undersøkelser må dette også angis.

Aktuelle adresser

Veterinærinstituttet

For kontaktinformasjon se Veterinærinstituttets hjemmeside. 

Norges veterinærhøgskole

Seksjon for småfeforskning
Kyrkjevegen 332/334, 4325 Sandnes
nvhsandnes@veths.no

Priser

For oppdaterte priser se Veterinærinstituttets hjemmeside.

Innsending til NVH, Sandnes, i lammingsperioden er gratis (per 2012).

Tolkning av funn

Obduksjonsfunn er ofte entydige i forhold til sjukdoms-/dødsårsak for det aktuelle individet som er obdusert. En skal imidlertid alltid være kritisk til om funn for det aktuelle dyret er representativt for de kliniske funnene i besetningen. En skal være spesielt kritisk i tolkningen av svaret dersom det avviker fra det en forventer ut fra kliniske registreringer. Obduksjonsfunnene kan noen ganger være vanskelige å tolke på grunn av at dyret er avlivet/dødt i en kronisk fase av sjukdommen, har vært behandlet med antibiotika eller er sterkt kadaverøst. I slike situasjoner bør det obduseres, eller tas prøver fra flere dyr.

Obduksjon i besetningen

Fordelen med feltobduksjon er at materialet kan undersøkes når det er helt ferskt (for eksempel i forbindelse med helg) og at man slipper transporten til laboratoriet som en del steder kan være upraktisk og kostbar. Ulempen er at man ofte får en grovere diagnostikk og færre tilleggsundersøkelser. Det er imidlertid mulig å kombinere feltobduksjon med innsending av materiale til histologisk, mikrobiologisk, parasittologisk undersøkelse m.m. Dette blir imidlertid i mange tilfeller en dyrere løsning enn å sende hele kadaveret direkte til laboratoriet i første omgang.

Registreringer ved feltobduksjon

I tillegg til makroskopisk undersøkelse av de ulike organene er det viktig å registrere generelle forhold ved dyret. Det kan være generell framtoning, hold, drektighetsstatus og antall fostre, hud og ull, skader, farge på slimhinner o.l. Slike forhold kan gi indikasjoner på årsaken til sjukdom hos enkeltdyret, men i mange tilfeller også si mye om besetningen og driftsforholdene.

I forbindelse med undersøkelse av dødfødsler/ tidlig lammetap kan følgende registreringer være av spesiell betydning for å finne dødsårsak:

  • Vekt
  • Misdannelser
  • Skader
  • Navlestrengen
  • Tilgrising med mekonium (indikasjon på fødselsstress)
  • Forekomst av brunt fett rundt nyrene. Normalt brunt fett er gråhvitt, mens atrofiert fett er fiolett-farget og gelatinaktig. Atrofi av fettet er tegn på at lammet ikke har fått næring
  • Funn av melkekoagler i løpen. Har lammet spist eller ikke?
  • Blod i bukhula. Kan skyldes leverruptur.
  • Forekomst av luft i lungene. Dette kan si noe om lammet vardødfødt eller om det døde etter fødsel. Hvis lammet har pustet er lungene rosa og “svampete” og flyter i vann, hvis ikke har de mørkere farge og en mer leveraktig konsistens.
  • Størrelse på gl. thyroidea (struma/ jodmangel)
  • Tegn på sepsis/ infeksjoner
  • Forandringer i fosterhinnene

Innsending av materiale fra feltobduksjon

Ved innsending av materiale fra obduksjon i felt bør det tas både ferske og formalinfikserte prøver. Hvilke organer det skal tas prøver fra må avgjøres ut fra kliniske funn og obduksjonsfunn. Aktuelle organer er: lever, milt, lunger, nyrer, hjerte, hjerne, uåpnet og ligert del av tynntarm med krøslymfeknuter og ligert del av blind- og stortarm. Det kan også være aktuelt å sende inn uåpnede ledd og hjerne.

Ferskt organmateriale må pakkes forsvarlig slik at en hindrer utsiving av blod. Organene kjøles ned og legges først i hver sin tette plastpose som pakkes i rikelig med vannabsorberende papir, f eks aviser, og utenpå dette en ny vanntett pose. Det hele legges, eventuelt sammen med kjøleelementer, i en egnet pappeske el.l. som polstres med avispapir.

Formalinfikserte prøver sendes i tette beholdere omgitt av vannabsorberende materiale og pakket i egnede esker. Vevsprøver fikseres og sendes i 10 % bufret formalin som kan kjøpes fra apotek.