Innvollsparasitter

Undersøkelse av avføringsprøver (telling av parasittegg) er viktig for oppklaring av sjukdom som kan skyldes innvollsparasitter, for å få oversikt over parasittstatus i flokken, ved vurdering av behandlingsbehov og ved undersøkelse for resistens mot parasittmidler (anthelmintikaresistens).

Både Veterinærinstituttet og NMBU - Veterinærhøgskolen i Sandnes har laboratorier som tar i mot prøver for parasittologisk undersøkelse. Helsetjenesten for sau har sammen med Veterinærinstituttet i Oslo utarbeidet Parasittpakken som består av utstyr til prøvetaking av 5 dyr og en ferdig frankert og adressert konvolutt for innsending.

Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Hva som er riktig prøvetakingstidspunkt avhenger av hva som er hensikten med prøvetakingen: om det er oppklaring av sjukdom, kartlegging av parasittbelastningen i besetningen og vurdering av behandlingsbehov eller resistensundersøkelse. Tabell 1 gir en oversikt over aktuelle tidspunkt for prøvetaking og hvilken informasjon prøver tatt på det tidspunktet gir. 

Tabell 1. Aktuelle tidspunkt for prøvetaking

Tidspunkt Gir informasjon om
Høst - Lam første uka etter sanking (helst vente et par dager etter sanking, fordi stress kan øke eggutskillingen)

Smittepress i utmarka

Nedsmitting av høstbeitene, spesielt med tanke på beiter som skal brukes neste vår.

Behov for behandling av lam på høstbeite

Vår/lamming - Søyer 1-2 uker etter lamming (vårstigning/ "spring rise")

Parasittbelastning hos søyene

Effekt av tidligere behandling (høst/innsett eller før lamming)

Risiko for nedsmitting av vårbeite (med tanke på lamma)

Evt. utredning av sjukdom hos søyene (primært Haemonchus) 

Vårbeite - Lam (min 4-5 uker etter beiteslipp, evt. tidligere mhp koksidier og N.battus)

Utredning av klinisk sjukdom (koksidier og N.battus)

Gir informasjon om smittepress på vårbeitet og behandlingsbehov før slipp i utmark - men ofte vanskelig å rekke fordi vårbeiteperioden er kort. Det har liten hensikt å ta prøver hvis lamma har gått mindre enn 2-3 uker på vårbeite og ikke har symptomer på parasitter (diaré).

Vårbeite - Søyer før slipp i utmark Vurdering av behandlingsbehov før slipp i utmark (oftest ikke nødvendig, men praksis i mange besetninger/beitelag)
Sommer - hjemmebeite/innmark

Prøvetaking i beiteperioden gir informasjon om parasittbelastning og behandlingsbehov.

Besetninger med lav/moderat behandlingsfrekvens* og lite problemer med parasitter:

August er et aktuelt tidspunkt for prøvetaking av lam i slike flokker, da smittemengden normalt vil være størst i denne perioden. Hvis det er lite egg i august, er parasitter sannsynligvis et lite problem, og det er vanligvis riktig å fortsette å behandle lite.

Besetninger med høy behandlingsfrekvens**: 

Ved kartlegging av parasittbelastningen i besetningen kan det være en mulighet å ta prøver hver gang de “vanlige” behandlingene skal gjennomføres for å vurdere behandlingsbehovet, f.eks.: 

Søyer: Hvis det er praksis i flokken å behandle søyene på forsommeren, kan det tas avføringsprøver for å sjekke om behandlingspraksisen er nødvendig. Ved lave eggtall bør denne praksisen opphøre.

Lam: En mulighet er å utvide intervallet for planlagt rutinebehandling med en uke og ta prøver for å kontrollere at dette ikke gir for stor parasittbelastning. Dersom det fungerer å forlenge behandlingsintervallet fra 3-4 uker, kan man neste sesong utvide fra 4-5 uker og overvåke på tilsvarende måte. Det kan også være et alternativ å la noen lam gå ubehandlet og ta prøver av disse, men man må være klar over at parasittnivået i de ubehandlede dyra utover i beitesesongen vil påvirkes av at resten av flokken er behandlet.

Oppklaring av sjukdomsutbrudd Ved symptomer i flokken som kan skyldes parasitter (f.eks. diaré og dårlig tilvekst hos lam på vårbeite) bør det tas prøver av dyr med typiske symptomer.

Resistenstesting

- Behandlingssjekk

- Eggreduksjonstest

Gir informasjon om effekt av behandlingen.

Ved behandlingssjekk tas det prøver innen 14 dager etter behandling. Resultatet bør være tilnærmet 0 epg, men man har ingen informasjon om parasittnivå før behandlingen.

Ved eggreduksjonstest tas det prøver før/ved og etter behandling (innen 14 dager). Man kan da se på % reduksjon i epg. Reduksjonen bør være tilnærmet 100%. Mindre enn 95% reduksjon av epg defineres som resistens.

Dyrene bør ha en del egg (minimum 150 epg, helst > 300 epg), derfor er prøvetaking av lam om høsten et aktuelt tidspunkt. Det kan også være aktuelt å utføre resistensundersøkelse på søyer i spring rise, spesielt dersom prøvetaking i denne perioden viser et uventet høyt eggtall.  

*Med lav behandlingsfrekvens menes her inntil 3 behandlinger av lamma per år og 0 eller 1 behandling av søyene per år.

**Med høy behandlingsfrekvens menes mer enn 3 behandlinger av lam per år og 2 eller flere behandlinger av søyer per år.

Hvilke dyr

Dyra som det skal tas prøver fra bør ikke ha fått noen parasittbehandling de tre siste ukene før prøvene tas, helst bør det ha gått 4- 5 uker eller mer. Prøvene tas fortrinnsvis av lam, eventuelt åringer. Voksne søyer vil normalt ha god immunitet og lave eggtall, med unntak av økningen i perioden rundt lamming. I denne perioden kan det være nyttig å ta prøver av søyene for å kontrollere om behandlingen ved innsett/i innefôringsperioden har vært effektiv og reduserer utsmitting av vårbeitene (spring rise). Utover i beiteperioden gir det lite tilleggsinformasjon å ta prøver av voksne søyer.

Prøvene bør tas av dyr som gir et representativt bilde av flokken/ gruppa som undersøkes, ikke bare de som eventuelt har dårlig tilvekst eller kliniske symptomer som kan relateres til parasitter. Unntaket er hvis hensikten er oppklaring av sjukdomsutbrudd, f.eks. diaré på vårbeite. Da kan det være nyttig å ta prøver av dyr med kliniske symptomer.

For å få et best mulig bilde av parasittsituasjonen i besetningen bør det tas prøver fra flere dyr. Hvor mange prøver som bør tas, er også avhengig av hensikten med prøvetakingen. Det anbefales å ta prøver av ca. 10 % av dyra i flokken, men uansett minst 5 individer. Prøver fra enkeltindivider er å foretrekke framfor samleprøver. Har man mange dyr kan det være et alternativ å ta prøver fra grupper av dyr (minst 5 prøver per gruppe) for eksempel lam, åringer og voksne søyer. Det er også aktuelt å ta prøver av grupper fra forskjellige beiter, for eksempel 5 lam på beite A, 5 lam på beite B osv.

Prøveuttak og forsendelse

> Uttak

Prøven må være fersk og tas, så fremt mulig, direkte fra endetarmen på dyra. Bruk engangshanske eller spesialskje. Prøvetakingen skal gjøres på en skånsom måte. Om nødvendig, kan glidemiddel brukes (ikke parafin). Det anbefales ikke å ta avføring direkte fra bakken. Den må i så fall være fersk og man må vite hvilket dyr den kommer fra. Prøven må tas fra toppen av ferske avføringshauger på bakken eller gulvet. Prøvematerialet må ikke ha vært i direkte kontakt med underlaget, da dette kan føre til forurensing av prøven med frittlevende rundormer. 

> Mengde

Det trengs minst 3 gram avføring (ca. en spiseskje) fra hvert dyr til rutineundersøkelse for rundorm og koksidier. Dersom det skal foretas andre undersøkelser i tillegg (lungeorm, leverikter) er det nødvendig med minst 5 gram i tillegg per ekstra undersøkelse. Skal det tas andre undersøkelser samtidig, f.eks. bakteriologi, bør det være minst 50 gram avføring. Ønsker man disse tilleggsundersøkelsene må dette oppgis i rekvisisjonen. 

> Emballasje

En må bruke prøvebeholdere/emballasje som er støt- og lekkasjesikre. Engangshansker som vrenges over prøven, tømmes for luft (for å hindre at parasitteggene klekker) og knytes igjen kan brukes. Zip-lock-poser som tømmes for luft kan også være praktiske som indre emballasje. Det er viktig å emballere prøvene, gjerne med væskeabsorberende materiale (for eksempel papir) innenfor ytteremballasjen, slik at de ikke lekker når de sendes til laboratoriet. 

> Merking

Hver prøve må merkes tydelig slik at den kan spores tilbake til det aktuelle dyret. 

> Oppbevaring og forsendelse

Prøvene bør oppbevares ved kjøleskaptemperatur frem til de sendes inn til laboratoriet, men de må ikke fryses da dette påvirker muligheten for riktig diagnostikk. Dersom prøven blir liggende i romtemperatur lenge før den blir undersøkt, vil egg av enkelte parasitter utvikles til larver og klekke. Slike larver vil ikke bli gjenfunnet ved en eggtelling, og en vil få et lavere eggtall enn det som faktisk var i prøven ved uttak. Prøver bør sendes inn mandag til onsdag som A-post eller Ekspress over-natten-pakke slik at de ikke blir liggende i posten over helga. Prøver som tas ut i slutten av uka kan oppbevares i kjøleskap og sendes inn i starten av neste uke. Det er ikke nødvendig å legge ved kjøleelement.  

> Opplysninger om besetning og de aktuelle dyrene

Ved innsending av prøver er det viktig å legge ved informasjon om prøvene, dyra og besetningen. Informasjon om når prøven er tatt (dato), dyras alder, eventuelle symptomer og varigheten av disse, siste parasittbehandling (når og med hva), om dyra har vært på beite o.l. er viktig for å vurdere hvilke undersøkelser som bør foretas og for tolkning av prøveresultatene. Bruk egne rekvisisjonsskjema for de laboratoriene som har det, og send skjemaet sammen med prøvene. 

Hva undersøkes/oppgis i prøvesvaret?

Telling av rundormegg og koksidie-oocyster er standard rutineundersøkelse. En del innvollsparasitter har typiske egg slik at man kan identifisere parasittart. Det gjelder for eksempel Nematodirus battus og bendelorm. Leverikter (Fasciola hepatica) og lungeorm krever spesielle undersøkelsesmetoder og er ikke en del av rutineundersøkelsen av avføringsprøver. Ønsker man undersøkelse for disse parasittene må det presiseres ved innsending av prøver.

Undersøkelsene vil bare fange opp infeksjoner hvor det finnes kjønnsmodne parasitter i mage/tarm/lunger/lever som produserer egg eller larver som skilles ut med avføringen. Noen parasitter kan gi symptomer hos dyra før det er mulig å finne egg (evt. oocyster når det gjelder koksidiene) i avføringen. Disse vil ikke bli fanget opp dersom prøven tas tidlig i sykdomsforløpet.

Eimeria (koksidier)

Koksidier kan gi sjukdomsproblemer hos lam og prøvetaking har størst nytteverdi i oppklaring av sjukdomsutbrudd hos lam på vårbeite (inkl. differensiering fra N.battus). Utskillelsen av oocyster endres raskt og det kan derfor være vanskelig å bruke avføringsprøver til å vurdere behovet for metafylaktisk behandling av lam på vårbeite.

Det produseres mye oocyster, og tallene er derfor vanligvis mye høyere enn tallene for nematoder. På generelt grunnlag regnes oocyste-tall > 100 000 opg (oocyster per gram avføring) som mye, men kan komme opp i > 1 000 000. Det angis at oocyste-tall > 50 000 opg kan ha innvirkning på lammenes tilvekst (økonomisk betydning for bonden), selv om det ikke nødvendigvis fører til kliniske symptomer.

Immunitet mot koksidier opparbeides ganske raskt hos lammene, men det er allikevel vanlig å finne noe oocyster også hos voksne søyer (lave tall), men det er under normale driftsforhold aldri indisert å behandle voksne dyr mot koksidier.

Det er først og fremst artene E.crandalis og E.ovinoidalis som er patogene for sau. Artsdifferensiering er ikke en del av rutineundersøkelsen.

Nematodirus battus

N.battus er den eneste av rundormene som angis spesifikt i prøvesvaret. Den kan gi sjukdom hos unge lam på vårbeite og kan være en viktig differensialdiagnose til koksidiose i en del tilfeller. Over 1000 epg (egg per gram avføring) regnes som mye, men kan gi sjukdom allerede ved 300- 400 epg. Kort prepatenstid gjør at symptomene kan komme før det kan påvises egg i avføringen.

Strongylide-type egg

Strongylide-type egg (evt. trichostrongylide egg/nematode egg) omfatter viktige rundormer som Haemonchus contortus, Teladorsagia circumcinta og Trichostrongylus spp. Eggene fra disse artene er svært like og skilles ikke i vanlige undersøkelser. For egg av strongylide-type regnes generelt eggtall <1000 epg som lave, eggtall mellom 1000-2000 epg som moderate, og eggtall >2000 epg som høye.

H.contortus produserer mye egg, 5000 – 10 000 regnes for mye. Høye gjennomsnittlige eggtall av strongylide-type er en sterk indikasjon på at Haemonchus er til stede. Det er mulig med spesialfarging for spesifikk påvisning av Haemonchus-egg, men dette er ikke en del av rutineundersøkelsen.

Strongyloides papillosus

Strongyloides papillosus har liten klinisk betydning hos sau.

Bendelorm 

Moniezia (bendelorm) angis som påvist i prøvesvaret, uten mengdeangivelse. Eggene finnes i leddene som ligger utenpå avføringen og det er derfor tilfeldig om bendelorm påvises eller ikke i prøven. En vurdering av om man ser mye bendelorm-ledd på avføringen fra dyra gir et bedre bilde av om det er mye bendelorm i besetningen.

Den store leverikta (Fasciola hepatica) 

Man vil ikke alltid påvise ikteegg ved undersøkelse av avføringsprøver selv om dyret har leverikter. Dette skyldes at utskillelsen av ikteegg er ujevn, blant annet pga. ujevn tømming av galleblæra. Ved å ta prøver fra flere dyr som har gått på samme beite som de sjuke dyra (evt. også samle avføring fra flere dager etter hverandre) øker sjansen for å påvise ikteegg. 

Man vil ikke finne egg i avføringen før iktene er kjønnsmodne, dvs. minst 10-12 uker etter smitteopptak hos nysmittede dyr. Eggtelling kan derfor ikke brukes for å påvise ikter ved akutt fasciolose, da symptomene skyldes vandringen til de juvenile iktene som ikke produserer egg. Blodprøver for å se på nivå av leverenzymer som GLDH og/eller GGT eller for å se etter antistoffer mot iktene er alternativer. Tilbakemeldinger fra Kjøttkontrollen om funn av den store leverikta på slaktedyr i besetningen er et nyttig hjelpemiddel, og etter innføringen av Utvidet sjukdomsregistrering på småfe vil produsenten få tilbakemelding om slike funn etter slakteleveranser.

Lungeorm

Prøvetaking for lungeorm er aktuelt i tilfeller der man mistenker lungeorm ut fra kliniske symptomer i besetningen. Også når det gjelder lungeorm er utskillelsen av larver ujevn, og prøver fra flere dyr/samleprøve over flere dager øker sjansen for påvisning.

Vurdering av prøveresultater

Vanligvis er det viktigste målet med prøvetakingen å få et bilde av parasittbelastningen i flokken, utsmitting av beitene og behandlingsbehov. Man ser derfor på gjennomsnittlig eggtall hos de prøvetatte dyra. Figur 1 gir en veiledning til vurdering av gjennomsnittlige eggtall. Anbefalingene om behandling er gitt ut i fra at hensikten med behandling av flokken primært er å redusere nedsmitting av beitene, og behandling anbefales derfor på et nivå som er lavere enn nivåene som vanligvis er av klinisk betydning for enkeltdyret.

Figur 1. Veiledning til vurdering av gjennomsnittlige eggtall i avføringsprøver fra sau/lam med tanke på behandlingsbehov. Resultatene må alltid vurderes i sammenheng med andre opplysninger om prøvene, dyra og besetningen.

Prøvesvaret må i tillegg til eggtall alltid tolkes i lys av informasjon om:

  • Hvilke parasitter som er påvist og kunnskap om parasittenes biologi: Noen parasitter produserer beskjedne mengder egg, f. eks. Nematodirus battus, og vil derfor være av betydning ved betydelig lavere eggtall enn for eksempel Haemonchus som produserer store mengder egg. For koksidier (Eimeria arter) foregår det aller meste av oocysteutskillelsen i løpet av et kort tidsrom. Ved mistanke om koksidiose som årsak til sjukdomsutbrudd bør man derfor vente med prøveuttak til minst 2 dager etter symptomstart.
  • Når prøven ble tatt: Dersom prøven er gammel eller oppbevart lenge i romtemperatur, vil det kunne påvirke prøveresultatet. I egg fra en del rundormer utvikles det raskt larver som klekkes dersom prøven ikke oppbevares kjølig eller anaerobt. Slike klekkede larver vil ødelegges av flotasjonsvæsken og kommer ikke opp ved en vanlig egg-/oocysteflotasjon.
  • Symptomer: Resultatene bør også vurderes i lys av om dyret har symptomer som kan skyldes parasitter, og om det er sjuke dyr i flokken.
  • Tidligere behandling: Hvis det har gått så kort tid siden siste parasittbehandling at parasitter som er tatt opp etter behandlingen ikke har rukket å produsere egg, kan man ikke forvente å finne noe særlig parasitter av den/de typen(e) det er behandlet mot.
  • Andre forhold: hvor lenge dyra har gått på beite, immunologisk status (drektighet/laktasjon, ernæringstilstand, alder m.m.) og oppstalling (ute/inne, underlag, helårs utegange osv.).

Husk at eggene som dyra skiller ut, er fra parasitter dyret fikk i seg for 3 uker eller mer siden. Det vil si at hvis dyra for eksempel er flyttet til et nytt beite en uke før prøvetaking, så er det parasittene på det beitet de ble flyttet fra som forårsaker eggutskillelsen, ikke parasittene som er på beitet de går på ved prøvetakingen.

Eksempler på tolkning av prøveresultater

I dokumentet under finner du eksempler på tolkning av prøveresultater fra ulike tider av året.  

Innvollsparasitter hos sau - eksempler på tolkning av prøveresultater


pga. fare for forurensing av prøven med frittlevende rundormer. Prøven må i så fall tas fra toppen av ferske avføringshauger på bakken eller gulvet.  

Relaterte artikler

Sjukdommer

 

Terapi