Resistens mot parasittmidler

Man kan undersøke for resistens mot parasittmidler på ulike måter. De mest aktuelle metodene for å kartlegge situasjonen i flokken i praksis, er behandlingssjekk og eggreduksjonstest.

Ved begge testene er det viktig å forsikre seg om at dyra blir behandlet korrekt. Det vil si at dyra veies for å sikre riktig dosering, at man forsikrer seg om at doseringspistolen gir korrekt dose, at dyra virkelig får i seg middelet og at middelet er oppbevart riktig og ikke er gått ut på dato.

August kan være et godt tidspunkt for å undersøke for resistens mot parasittmidler i flokker med hjemmebeite/ innmarksbeite hele sommeren. En har da ofte lam som har vært lenge på samme beite, og lamma har ofte et høyt nivå av parasitter på dette tidspunktet. Samtidig har en gjerne et lengre intervall etter behandling enn det man klarer å få til i mange flokker om våren, noe som gir et sikrere resultat.

Lam som kommer fra utmarksbeite har ofte lave eggtall. I flokker med utmarksbeite bør en derfor vente med å undersøke for resistens til lammene har gått ubehandla på hjemmebeitet i noen uker. Dette øker sannsynligheten for at det er nok egg i prøvene til å kunne vurdere effekten av behandlingen.

Behandlingssjekk

Behandlingssjekken (på engelsk drench test) går ut på å undersøke effekten av et medikament ved å gjøre en eggtelling etter behandling. Dyrene behandles på vanlig måte, og ca 10-12 dager (seinest 14 dager) etter behandlingen tas det avføringsprøver for eggtelling av ca 10 dyr.

Vurdering av resultatet

Resultatet bør være tilnærmet 0 epg (ingen egg i avføringsprøven) etter behandling. Dersom resultatet ikke er 0 epg, kan det indikere resistens og man bør, etter å ha vurdert eventuelle feilkilder, gå videre med en eggreduksjonstest for å finne ut hvor mye redusert effekten er. Hvis dyra går på et beite med et visst smittepress kan dette gjøres etter 3-4 uker.

Det er viktig å utelukke feilkilder som feil dosering o.s.v. Dersom det er lave tall (men ikke 0) kan man evt. gjenta behandlingssjekken for å utelukke eventuelle feilkilder før man går videre med andre undersøkelser.

Dette er den enkleste resistensundersøkelsen. Svakheten med metoden er at man ikke vet hvor mye parasitter dyra hadde før behandlingen og derfor ikke kan vurdere hvor mye eggtallet er redusert.

Eggreduksjonstest

Eggreduksjonstesten (på engelsk Fecal Egg Count Reduction Test, FECRT) går ut på å undersøke hvor mye eggtallet reduseres etter behandling. Det tas da avføringsprøver for eggtelling både før og etter behandling. Ved å beregne den prosentvise reduksjonen i antall egg per gram (epg) fra første prøve til neste prøve, får man et tall på hvor effektiv behandlingen har vært.

Dyrene som er med i testingen bør ikke ha vært behandlet med parasittmiddel de siste 10 ukene. Dette er hovedsakelig for å sikre at de har et eggtall som er høyt nok til at reduksjonen av egg i avføringen kan beregnes. Ved testing i praksis bør gjennomsnittlig eggtall i dyrene som undersøkes være > 150 epg, helst > 300 epg. Man kan undersøke for flere medikamenter samtidig. Hver behandlingsgruppe bør bestå av om lag 10 dyr. Det tas avføringsprøver av dyrene og de behandles deretter med det aktuelle medikamentet. Det tas så nye avføringsprøver for eggtelling senest 14 dager etter behandling.

Undersøkelsen bør helst gjøres i siste halvdel i beitesesongen (august /september) og fortrinnsvis på årets lam. Det er som regel på dette tidspunktet dyrene har høyest eggtall, og det er før effekten av ervervet immunitet påvirker eggtallet vesentlig.

Vurdering av resultatet

Eggtallet bør være tilnærmet 0 epg ved prøvetaking etter behandling. Hvis ikke bruker man gjennomsnittlig eggtall i den aktuelle behandlingsgruppa før og etter behandling, og beregner % reduksjon. Mindre enn 95% reduksjon av epg defineres som resistens. En reduksjon mellom 95% og 100% defineres ikke som resistens, men er et signal om at noe er “på gang”. Andre mulige årsaker til redusert/ manglende effekt, som underdosering og feil inngiving, må selvfølgelig også vurderes.