Hvorfor er det så mange ulike tall for kjøttinntak?

Fagområder:
Kjøtt og egg i kostholdet
Kosthold
Forbruk

Den offentlige debatten om kjøtt og kjøttproduksjon er ofte preget av ulike tall og mengder for hvor mye kjøtt vi nordmenn spiser. I debatten er det viktig å vite forskjell på reelt beregnet inntak, engrostall, forbrukerundersøkelser og kostholdsundersøkelser.

De nyeste beregnede tallene om nordmenns kjøttforbruk viser et gjennomsnittlig inntak på 53,7 kg kjøtt i året. Det er langt fra de 76,3 kg som Helsedirektoratet opererer med i sin rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2016».

Det brukes i dag flere ulike tall når man snakker om hvor mye kjøtt vi nordmenn spiser hvert år. At det er «for mye» er ofte det inntrykket folk flest sitter igjen. I Animalia er vi opptatt av å vise hva vi faktisk spiser og være tydelig på hvilke tall som brukes i den offentlige debatten. Det er stor forskjell på det reelle beregnede inntaket og engrostall. Feiloppfatninger kan oppstå når engrostall og faktisk forbruk brukes om hverandre  uten at dette kommer godt nok fram. 

Reelt inntak – rå vare uten skinn og bein 

På veien gjennom verdikjeden forsvinner en del av mengden som utgjør engrostallet, både fordi bein og andre uspiselige deler fjernes, men også fordi det kastes noe kjøtt både i husholdningene og fra butikker. De siste årene har derfor Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) beregnet det reelle kjøttforbruket på oppdrag for Animalia, hvor de blant annet har kalkulert beinprosent og svinn i produksjon- og omsetningsleddene og hos forbruker. Dette gir en god mulighet for å følge utviklingen av inntaket. Det beregnede forbruket av kjøtt var 53,7 kg rå vare per person i 2015. 

Engrostall – disponibelt slakt 

Helsemyndighetene bruker såkalte engrostall, som forteller hvor mye slakt som er til disposisjon, men dette tallet sier ikke noe om hvor mye kjøtt vi faktisk spiser. I engrostallet inngår, i tillegg til kjøtt, blant annet bein og noe fett som ikke blir spist. Dette er tallet Helsedirektoratet bruker og det ligger nå på 76,3 kg kjøtt per person per år. Dette er altså vesentlig høyere enn det reelle inntaket. 

Når myndighetene bruker engrostall, er det fordi dette er offisielle tall som kan brukes til å sammenlikne utviklingen over tid og mellom ulike land. Problemet oppstår når media og debattanter ikke forstår forskjellen og tallene brukes om hverandre. 

Forbrukerundersøkelser gir tall på innkjøpt mengde 

Helsemyndighetene bruker også innkjøpstall for å beregne hva folk spiser, definert som matvarer anskaffet til husholdningene. Disse tallene baserer seg på forbruksundersøkelser, altså at man spør folk hva de har kjøpt inn av f.eks. kjøtt til husholdningen. Den nyeste undersøkelsen ble gjennomført i 2012.

Se tallene i Kjøttets tilstand

Kostholdsundersøkelser viser hva folk oppgir at de spiser 

Omtrent hvert tiende år gjøres kostholdsundersøkelser av hva folk spiser. I 2010-2011 ble kostholdsundersøkelsen. Norkost 3 gjennomført. Voksne menn og kvinner ble intervjuet to ganger på telefon om hva de spiste og drakk dagen i forveien. I denne undersøkelsen var gjennomsnittsinntaket av hvitt og rødt kjøtt til sammen 147 g per dag; 181 g for menn og 116 g for kvinner. Forbruket av rent eller bearbeidet rødt kjøtt var på 146 g for menn og 89 g per dag for kvinner. Det innebærer at 55 % av mennene og 33 % av kvinnene hadde høyere inntak enn anbefalingen på 107 g per dag.

Les mer i Norkost 3 

Rå vare versus tilberedt 

Når kostrådene anbefaler inntil 500 gram rødt kjøtt i uken, tas det utgangspunkt i ferdig tilberedt mengde. Dette tilsvarer mellom 700 og 750 gram rå vare. Grunnen til at det oppgis mengder både for ferdig tilberedt kjøtt og rå vare er at det fordamper en del væske mens kjøttet tilberedes. En del kjøttstykker inneholder også ben som skjæres bort. I tillegg er det vanlig å skjære bort synlig fett under måltidet.

Les mer om hvor mye 500 gram er 

Inntak av kjøtt hos barn og unge 

I 2015 ble den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Ungkost 3 utført blant elever i 4. og 8. klasse i Norge. Den forrige Ungkost-undersøkelsen ble gjort i 2000-2001. Studien viser at 4.-klassingene har et gjennomsnittlig inntak av kjøtt, blod og innmat på 103 g per dag, av dette er 89 g rødt kjøtt og 13 g hvitt kjøtt. I 8.-klasse har inntaket økt noe og deltakerne spiser gjennomsnittlig 124 g kjøtt daglig, hvor 106 g er rødt kjøtt og 18 g er hvitt kjøtt. Det er viktig å legge merke til at mengden som er oppgitt er i rå vare. Kjøtt og kjøttprodukter er en av de beste kildene til jern, men inntaket av mineralet ligger under anbefalt nivå hos 8.-klassinger og hos jentene i 4. klasse. Kjøtt og kjøttprodukter er den største kilden til fett hos begge gruppene, sammen med smør/margarin/olje, samt ost. 

Les mer om Ungkost


Fakta

  • Det beregnede reelle inntaket sier hvor mye vi faktisk spiser. Man har da korrigert for svinn og det man ikke kan spise som bein, skinn og noe fett  
  • Engrosforbruket sier hvor mye hele slaktede dyr vi har tilgjengelig, altså slakt med kjøtt, bein, skinn osv.
  • Kostholdsundersøkelser beregner et gjennomsnittlig inntak av hva folk oppgir at de spiser i en undersøkelse. Oppgitt mengde kjøtt kan ofte være beregnet i rå vare.

Publisert: 24.10.2012