Vi vil redde spælulla!

Fagområder:
Husdyrproduksjon
Fagtjenesten for ull

Norges forskningsråd har bevilget cirka tjue millioner kroner over flere år til ullprosjektet KRUS i regi av SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Delprosjektet går ut på å forbedre spælullegenskapene, som har blitt betydelig svekket over en tjueårsperiode.

Foto: Frida Meyer

Det er i de senere år bevilget en del millioner kroner til ullprosjekter i Norge, noe som har satt norsk ull på dagsorden for flere instanser. Siste gledelige resultat er at Gudbrandsdalen Uldvare har begynt å kjøpe norsk ull igjen etter tredve års opphold. Nå inneholder katalogen deres en kontorstolserie i bare norsk ull. I dette tilfellet dreier det seg om crossbredull (jevn ull med krusning/spenst), og det innenlandske salget har tatt seg noe opp.

For spælulla ser det mørkere ut; en svært liten mengde selges til norskullbrukere i Norge, og resten blir eksportert og blandes med annen ull. Spælullpotensialet, som bunner i den vakre glansen på dekkulla og den svært fine mjuke bunnulla på de dyra som har god ullkvalitet, er til dels avlet vekk ved krysning med andre raser, først og fremst pga ønske om større kjøttfylde, men også pga utilstrekkelige kunnskaper om hvordan spælulla skal bedømmes.

Et delprosjekt av det siste store prosjektet KRUS handler om å avle tilbake den gode spælulltypen uten å ødelegge det man eventuelt har oppnådd på kjøttfylde, og prosjektets deltakere fra Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi), fra NSG (Norsk Sau og Geit), fra Norilia Ull og fra Animalia,/ Fagtjenesten for ull, vil arbeide både med å få ull inn i saueindeksen/Sauekontrollen og å lære sauedommere og spælsaubønder å bedømme spælull korrekt.

Situasjonen for spælulla er at mengden av klasse F1 i løpet av en tjueårsperiode har sunket fra 250 tonn til under 70 tonn, samtidig som marginnholdet i klassen har blitt fordoblet!

Prosjektgruppa håper på en betydelig forbedring i løpet av prosjektperioden på tre-fire år.


Publisert: 08.10.2015