BRSV og BCoV - kontrollprogram - spørsmål og svar

Fagområder:
Dyrevelferd
Dyrehelse

Kontrollprogrammet for de to virussjukdommene Bovint Respiratorisk Syncytialvirus (BRSV) og Bovint Coronavirus (BCoV) har startet. Kontrollprogrammet bygger på to hovedprinsipper; bedre smittebeskyttelse i storfebesetningene generelt og kartlegging av smittestatus i den enkelte besetning.

Beslutningen om å etablere kontrollprogrammet er basert på norsk forskning gjennomført i samarbeid mellom NMBU, TINE, Animalia og Veterinærinstituttet. Ved å ta kontroll over de viktigste smitteveiene for BRSV og BCoV (livdyromsetning, personell inn og ut av besetningen samt utstyr) vil det være mulig å få til en betydelig reduksjon av sjukdommene disse virusene forårsaker.

Hvorfor er programmet startet?

BRSV og BCoV er virus som har vært i Norge i flere år. Ved å la virus fortsette å spre seg (ukontrollert) i norsk storfepopulasjon, slik som det gjør nå, vil ca 200 besetninger få klinisk sjukdomsutbrudd hvert år. Dette medfører store kostnader og redusert dyrevelferd. Totalt koster disse virussykdommene ca 150 millioner kr pr år.

Forskning fra NMBU viser at ca 40 % av alle besetninger (1500 melkekubesetninger) vil bli smittet med virus i løpet av et år fordi antistoff ikke har livslang beskyttende effekt. Kostnader for 200 besetninger som har kliniske utbrudd beregnes til 200 x kr. 200.000 = kr. 40 millioner. Besetninger som blir smittet og ikke får alvorlige kliniske symptomer har ¼ kostnad. I forhold til kliniske utbrudd blir dette 1300 besetninger x kr. 50.000 = kr. 65 millioner.

Luftveislidelser og diaré står for ca 75% av helsekortregistreringer hos kalv. Hvert år dør mellom 5.000 – 10.000 kalver av slike sykdommer. Beregnet økonomisk tap vil ligge mellom 25 og 50 millioner kroner pr år. Selv om disse to sjukdommene er virusinfeksjoner blir de ofte behandlet med antibiotika, dels på grunn av usikker diagnostikk i felt, dels på grunn av bakterielle følgeinfeksjoner. Det er altså kort oppsummert fire hovedgrunner; bedre produsentøkonomi, bedre dyrehelse og dyrevelferd og et viktig bidrag til lavere antibiotikaforbruk.

Hva skjer i melkebesetningene?

Melkebesetninger som leverer til TINE har blitt kartlagt basert på analyse av tankmelkprøver tatt ut i mars 2016. Leverandører til Q-meieriene vil sannsynligvis få samme i løpet av året.

Hva skjer i kjøttfebesetningene?

I kjøttbesetninger må undersøkelsen baseres på blodprøver fra ungdyr. Det er mer omstendelig og dyrere enn tankmjølkundersøkelse, men gir også bedre informasjon enn første tankmjølkprøve om den reelle statusen i besetningen. Alle besetninger med ammekyr får tilbud om å ta blodprøve av fire ungdyr over 6 mnd høsten 2016. Prøvetakingsutstyr og informasjon er undervegs.

Prøvetakingsutstyr er ikke sendt til ammekubsetninger som også har mjølkekyr fordi hele besetningen normalt vil ha samme status og videre oppfølging vil kunne baseres på tankmjølkprøveresultatet. Dersom det etter diskusjon med produsent og veterinær er enighet om at mjølkekuenheten og ammekuenheten reelt er smittemessig adskilt, kan det tas blodprøver av ungdyr i ammekuenheten. Prøveuttaket skjer i tilfelle i samarbeid med lokal veterinær som normalt skal ha nødvendig prøvetakingsutstyr tilgjengelig. Rekvisisjon til Tine Mastitt laboriatoriet i Molde, som analyserer prøvene, ligger her.

Nå ved oppstart av kontrollprogrammet er det ikke lagt opp til prøvetaking i framfôringsbesetninger, men denne kategorien besetninger vil bli faset inn i kontrollprogrammet etter hvert som tilgangen på kalver fra grønne besetninger blir større.

Hva er antistoff?

Analysen som gjøres av melk- og blodprøvene er basert på påvising av antistoff, altså kroppens respons på en gjennomgått infeksjon. Analysesvarene er spesifisert for hver av virusene og delt i tre kategorier;
- Rød – antistoff påvist
- Gul – ikke klar konklusjon
- Grønn – antistoff ikke påvist

Påvist antistoff betyr at en eller flere av dyrene i besetningen har gjennomgått infeksjonen en eller annen gang. Det behøver ikke bety at det er noen aktiv infeksjon i besetningen nå. Besetninger som havner i rød kategori oppfordres derfor til å gå videre med oppfølgende undersøkelser, enten trinn 2 (samleprøve av 1.laktasjonskyr) eller trinn 3 (blodprøver av kalver/ungdyr eldre enn 6 mnd) (se faktaark).

Prøveuttaket skjer i samarbeid med lokal veterinær som normalt skal ha nødvendig prøvetakingsutstyr tilgjengelig.

Analysesvar «gul», hva gjør jeg?

De som har fått analysesvar «gul» har hatt en prøve som har et usikkert analysesvar. Vi oppfordrer disse produsentene til å ta ut samleprøve av 1.laktasjonskyrene sine (trinn 2) eller blodprøve av kalv/ungdyr (trinn 3). Inntil ny analyse foreligger vil disse besetningene bli klassifisert som «røde».

Analyseresultat «ukjent», hva skjer ?

Produsenter som fikk analyseresultat ukjent får tatt ut tankmelkprøver i september.

Hvilke konsekvenser får det å ha rød status?

BRSV og BCoV er ikke sjukdommer som medfører offentlige restriksjoner fra Mattilsynet. BRSV og BCoV er kategorisert som C-sjukdommer. Det vil si at dette er infeksjonssjukdommer det er opp til den enkelte dyreeier og husdyrnæringa å forebygge og bekjempe. På dette grunnlaget er kontrollprogrammet etablert.

Besetninger med rød status kan sende dyr til slakt på normal måte. Det kan også fortsatt selges livdyr fra denne kategorien besetninger, men status skal være kjent for slakteri, eventuell annen livdyromsetter og kjøper, slik at det kan gjøres nødvendige smittebeskyttelsestiltak.

Hvordan blir jeg grønn?

Hvis tankemelken din inneholder antistoffer, dvs at du har «rød» status og ønsker å bli grønn så kan du gjøre følgende:

  • Ta en samleprøve av 1.laktasjonskyrene dine. Ta melk fra alle 1. laktasjonskyr som opprinnelig kommer fra besetningen. Ikke ta med melkeprøve fra innkjøpte dyr da de kan ha med seg antistoffer fra selgerbesetning. Bland melken godt sammen, og held de over på ett speneprøveglass. Last ned en rekvisisjon hvor du skriver hvilke dyr som inngår i samleprøven. Rekvisisjonen kan lastes ned her. Send prøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for en samleprøve er 350 NOK.
  • Hvis du vet at du hadde smittsom hoste eller diaré på gården for 1-2 år siden, så ta ut blodprøver av kalver/ungdyr over 180 dager. Ta kun ut blodprøver fra kalver som er født og oppvokst i din besetning. Ikke ta ut blodprøver fra kalver som er innkjøpt da de kan ha med seg antstoffer fra selgerbesetning. Kontakt din praktiserende veterinær og avtal prøveuttak. Send blodprøvene inn til Mastittlaboratoriet i Molde. Pris for prøve er 400 NOK.

Hvis en ammekubesetning blir rød på grunnlag av ungdyrprøver må det legges til grunn at dette er den reelle statusen og at det har vært aktive virusinfeksjoner siste kalvingssesong. Tiltaket i disse besetningene er å gjennomgå rutinene for smittebeskyttelse og ta ny ungdyrprøver etter neste kalvingssesong.

Kan jeg fryse melkeprøven? Og kan jeg tilsette bromopoltablett?

Melkeprøven kan fryses.
Ikke tilsett bromopoltablett da dette kan forstyrre analysen på laboriatoriet.

Kan jeg ta ut prøver av 1.laktasjonskyr i roboten?

Ja, men for å hindre overføringsfeil mellom dyr i besetninger med AMS, så er det viktig at roboten gjennomgår en systemvask (rørledninger, pumpe og ventiler vaskes) før innsett av kassetten. Deretter kan det stilles inn på uttak av kun 1.laktasjonskyr (og kun de som opprinnelig kommer fra besetningen, ikke innkjøpte dyr).

Er det ikke en fordel å jevnlig bli smittet og på den måten være beskyttet?

Antistoff mot BRSV og BCoV hos storfe kan påvises i blod og melk livet ut. Men disse antistoffene har dessverre ikke livslang beskyttende effekt. Dyr med antistoff kan bli infisert av virus flere ganger og være smittebærere i perioder. Virus kan derfor sirkulere i antistoff positive flokker. Eneste sikre mål på fravær av virus er fravær av antistoff (grønn status). Gjennomgått infeksjon gir derfor bare en delvis og kortvarig beskyttelse. Besetninger som jevnlig infiseres vil derfor betale en høy pris i form av akutt eller kronisk sjukdom og økonomiske tap.

Hva med besetninger som har vært på seter/fellesbeite i sommer?

Fellesseter, med bruk av fellesfjøs osv., er å betrakte som direkte kontakt, og grønne besetninger som har vært i kontakt med røde besetninger på seter/fellesbeite vil få status rød. Men hvis disse røde besetningene på fellesbeite/seter tar ut prøve av 1.laktasjonskyr (trinn 2) og/eller ungdyrene sine (trinn 3) og blir grønn, så vil besetningene forbli grønn.

Utmarksbeite må nyanseres - dersom det kun er mulighet for streifkontakt med dyr i tilgrensende områder er det neppe slik kontakt, men dersom det slippes en flokk fra ulike besetninger sammen er det helst å betrakte som slik kontakt. Mange mulige varianter her - så en må bruke noe skjønn.

Hvem har oversikt over klassifiseringen av besetningene?

Per nå vil livdyromsetterne få liste over de "grønne" til enhver tid -og dette blir en svært dynamisk situasjon med daglige oppdateringer. Når det omsettes livdyr direkte privat må kjøper foreløpig etterspørre aktuell selger om selgerbesetningens status. Analysesvarene fra laboriatoriet i Molde vil , fra 01.01.2017, være å finne i Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen og Dyrehelseportalen - og blir med i grunnlaget for bl.a. elektroniske helseattester.

Kjøttbransjen innfører Helsestorfe fra 1. januar 2017. Hva betyr det?

Trygg omsetning av friske dyr er en forutsetning for at kontrollprogrammet skal lykkes. Derfor innfører kjøttbransjen et felles regelverk fra 1. januar 2017. Det innebærer blant annet en økonomisk premiering livdyr fra besetninger med grønn status og en dokumentert god smittebeskyttelse. Det innebærer både smittesluse for persontrafikk og smittesluse ved levering av dyr. Smittebeskyttelsen skal dokumenteres med en årlig veterinærattest som beskriver tiltakene konkret. Attestformular vil komme i løpet av høsten 2016.

Alt fra høsten 2016 vil slakteriene ved omsetning av storfe forsøke å ta hensyn til grønne besetninger for å sikre at disse ikke blir smittet hvis de kjøper dyr.

Blir det tatt ut nye tankmelkprøver i september?

Nei, kun de produsentene som fikk «ukjent» som resultat får nye prøver.

Trygg og smittesikker inn- og utlasting av storfe

Det er økende behov for tilrettelgging for flytting av storfe inn og ut av husdyrrom. Storfe går ofte i større eller mindre grupper i fellesbinger. Trygg flytting av storfe setter krav både til selve husdyrrommet og inn- og utlastingsplass.

Her kan du lese mer om inn- og utlasting av storfe (pdf)

Hvem kan jeg kontakte for mer informasjon?

Ved behov for mer informasjon, ta kontakt med praktiserende veterinær eller rådgiver. TINE-veterinær er også villige til å bidra i alle storfebesetninger i forbindelse med kontrollprogrammet.

 

Anne Cathrine Whist, Tine Rådgiving, Helsetjenesten for storfe
Ola Nafstad, Animalia


Publisert: 22.09.2016