Fugleinfluensa

Fagområder:
Dyrevelferd
Dyrehelse
Helsetjenesten for fjørfe

Fugleinfluensa er en alvorlig smittsom fuglesjukdom. Hvert år er det sjukdomsutbrudd i alle former for hold av tamfjørfe på kontinentet. Dette faller gjerne samtidig med store villfugltrekk høst, vinter og vår. Villfugl, og da særlig «vannfugl», er viktigste smittereservoar. De virusvariantene vi frykter mest er H5- og H7-variantene. Godt smittevern- og gode hygienerutiner er viktig for å forebygge smitte.

Animalias rolle med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer

Animalia innehar en beredskapsfunksjon med hensyn til alvorlig smittsomme sjukdommer, inkludert fugleinfluensa. Animalia har tett kontakt med Mattilsynet og Veterinærinstituttet og koordinerer varsler og informasjon om alvorlig smittsomme sjukdommer til og fra norsk husdyrnæring. Ved utbrudd av alvorlig smittsomme sjukdommer bidrar Animalia med såkalt liaison hvis Mattilsynet velger å sette beredskapsstab. I Animalia arbeider Helsetjenestene for fjørfe, svin og sau med forebyggende helsearbeid og sjukdomsbekjempelse. Viktig del av dette arbeidet er informasjon om smittevern, hygienerutiner og sjukdommer gjennom blant annet brosjyrer, nyhetsbrev og kurs.

Fakta om fugleinfluensa

Det finnes mye generell informasjon på nett om fugleinfluensa (aviær influensa), forebygging og tiltak:

Smittespredning og utbrudd

Tilsynsmyndighetene i Norge og våre naboland følger nøye med på smittesituasjonen og vurderer fortløpende smitterisiko og tiltak ut i fra dette. Følg eventuelt med på Mattilsynets hjemmesider. Blant de som du finner rimelig oppdaterte smitteoversikter hos er:

Rapportering ved funn av sjuke eller døde villfugl

Funn av sjuke og døde fugler i naturen er helt normalt. Det er bare unntaksvis at fugleinfluensavirus gir sjukdom hos villfugl. Det har vi for eksempel sett for virusvariantene H5N1 og H5N8. Ved funn av flere sjuke og døde villfugl innen et begrenset område eller over et kort tidsrom, særlig ande- og gåsefugl, ta kontakt med Mattilsynets nærmeste lokalkontor via 22 40 00 00 for vurdering om fuglene bør sendes til Veterinærinstituttet for nærmere undersøkelse. Les mer om det her

Smittevern og hygienerutiner

Helsetjenesten for fjørfe har diverse informasjonsmateriell om smittevern og hygienerutiner. De finner du under www.animalia.no/publikasjon-fjorfe. Her står det også om ekstraordinære smittevern og hygienetiltak som bør gjennomføres ved dyreholdet ved mistanke om alvorlig smittsom sjukdom i nærheten.

Hold høna innendørs eller under tak

Årets vårtrekk av ville fugler er i gang, og med tilbakevending av blant annet gjøk, sisik, trost og stær så øker risikoen for smitte. Fugleinfluensa smitter lett fra ville fugler til høner og andre fugler i fangenskap. Mattilsynet innførte derfor et portforbud for fjørfe i en rekke fylker i Norge på tampen av 2016. De ber alle som holder hobbyhøns og andre fugler i fangenskap i følgende fylker om å holde hønene innendørs eller under tak: Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder og Rogaland.

Nettingtak i hønsegården er ikke godt nok, det er viktig at taket er tett for å redusere sjansen for indirekte kontakt mellom ville- og tamme fugler. Bruk gjerne en plastpresenning eller lignende for å beskytte fuglene mot smitte. Dersom hønene får drikkevann fra en åpen bekk eller innsjø, må det desinfiseres. Kommunalt vann er desinfisert og ansees som trygt.

Særskilt meldeplikt!

Det er alltid viktig med en viss årvåkenhet med hensyn til smittsom sjukdom. I Forskrift om høypatogen aviær influensa, § 3 påligger det en særlig varslingsplikt: «Eier eller ansvarlig for dyrehold med fjørfe eller andre fugler i fangenskap skal straks varsle Mattilsynet dersom ett eller flere av følgende forhold oppstår»:

  • Markert nedgang i fôr- eller vanninntak eller nedgang på mer enn 20% i mer enn to dager.
  • Markert nedgang i eggproduksjonen eller nedgang på mer enn 5% i mer enn to dager.
  • Markert dødelighet eller dødelighet på over 3% i løpet av en uke.
  • Kliniske tegn eller andre funn som gir grunnlag for mistanke om aviær influensa.

Ved utenlandsreiser – unngå å ta med smitte hjem!

Faren for å bringe smitte med hjem er avhengig av hva en har vært i kontakt med. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitte finnes og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Tenk derfor føre var og søk å "legge igjen" så mye smitte som mulig i forbindelse med hjemreisen! Følgende retningslinjer gjelder uansett:

  • Personer som har vært i utlandet skal ikke inn i fjørfehus i Norge før de har gjennomført kroppsvask, skotøy- og klesskift. Etter kontakt med husdyr i utlandet skal det gå minimum 48 timer etter vask og skift (KSL-krav). Dette gjelder også utenlandsk arbeidskraft og besøk fra andre land.
  • Etter kontakt med fjørfe eller syke og døde fugler i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom fjørfesjukdom, er større aktsomhet nødvendig. Da skal det gå minimum 72 timer, kanskje opptil en uke, før man kan gå inn i kommersielt fjørfehold. I slike tilfeller er den personlige hygienen enda viktigere. Søk råd hos veterinær eller Mattilsynet.

Er fugleinfluensa farlig for menneske?

Nei, fugleinfluensa er først og fremst en svært smittsom sjukdom som kan gi alvorlig sjukdom og store økonomiske tap dersom den får innpass i hold med tamfjørfe. Det er bare unntaksvis at fugleinfluensa smitter og/eller gir sjukdom hos mennesker – og da gjerne hos spesielt mottakelige individer utsatt for massiv smitte. Virusvarianten H5N1 var og er spesiell. Under pandemien i 2005 forårsaket den alvorlig sjukdom med til dels høy dødelighet. Men for å sette det i perspektiv – den gangen døde det ikke flere enn noe over 300 mennesker, noe som er langt færre enn det som dør av vanlig sesonginfluensa hver vinter i Norge. Lurer du fortsatt på noe - søk råd hos fastlegen din eller Folkehelseinstituttet.

Det er imidlertid alltid en viss risiko for blanding av ulike virus (samtidig infeksjon av human-, svine- og/eller fugleinfluensavirus), som kan gi opphav til nye virus som også smitter og gir sjukdom hos mennesker. Slike nye virus kan forårsake verdensomspennende pandemier. Verdens helseorganisasjon (WHO), Folkehelseinstituttet, m.fl. flere følger nøye med.

Uansett er det en god forholdsregel at hvis en har influensa, så skal en helst ikke stelle fjørfe eller svin. Er en i tvil om eventuell smittefare, vær nøye med håndhygiene (vask og desinfiser hendene) og bruk maske.

Mattilsynets beredskapsplan

Mattilsynet har egen beredskapsplan for forebygging og bekjempelse av fugleinfluensautbrudd i Norge.

Regelverk

Ellers finnes det flere fugleinfluensaforskrifter (lovdata.no) som utløser plikter og restriksjoner på ulike nivåer, avhengig av type smitte og smitteforhold. Blant disse er:

Forskrift om midlertidige forebyggende tiltak for å hindre smitte av høypatogen aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap (Forskrift om høypatogen aviær influensa) Formål: Å redusere risiko for smitte av aviær influensa fra ville fugler til fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap.

Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved mistanke om eller bekreftet høypatogen aviær influensa av subtype H5N1 hos viltlevende fugl (Forskrift om tiltak ved fugleinfluensa) Formål: Å redusere risiko for smitte av høypatogen aviær influensa forårsaket av influensa A virus av subtype H5N1 fra viltlevende fugl til fjørfe og andre fugler i fangenskap.

Forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap (Forskrift om bekjempelse av fugleinfluensa) Formål: Å hindre spredning av aviær influensa i populasjoner av fjørfe og andre fugler i fangenskap.

Andre spørsmål?

Har du andre spørsmål om fugleinfluensa – ta gjerne kontakt med Helsetjenesten for fjørfe via ht.fjorfe@animalia.no eller 23 05 98 00


Publisert: 11.11.2016