Slaktekylling

Fagområder:
Dyrevelferd
Dyrehelse
Helsetjenesten for fjørfe
Slaktekylling

Her har vi samlet fagstoff om slaktekylling.

Faktaark ESBL- Hva gjør jeg som produsent?

 Det er mye fokus på ESBL-bærende E. coli hos slaktekylling. Disse bakteriene er trolig ikke farlige i seg selv, men er ikke ønskelige å ha i fjøset pga. fare for resistensoverføring til andre sjukdomsframkallende bakterier. Dette faktaarket tar for seg det vi så langt vet om den helsemessige betydningen og hvilke tiltak du som produsent bør gjøre med hensyn til ESBL-bakteriene.

 Faktaarbk ESBL- Hva gjør jeg som er i kontakt med dyra?

Dette faktaarket er rettet mot deg som på en eller annen måte er i kontakt med slaktekylling i fjørfehuset, i tilknytning til transport eller på slakteri. Her får du informasjon om hva vi så langt vet om den helsemessige betydningen av smitte og råd om hvordan du kan forebygge å bli smittet. 

Nytt regelverk for slaktekyllingproduksjon (2013)
1. juli 2013 trer nye endringer i Forskrift om hold av høns og kalkun i kraft. Dette som følge av implementering av EUs rådsdirektiv 2007/43/EF om minimumsbestemmelser for beskyttelse av slaktekylling, det såkalte ”slaktekyllingdirektivet”. I tillegg tas det inn nasjonale tilleggsbestemmelser.

Ny dagliste for slaktekylling
Denne daglista vil bli sendt ut i papirversjon  til alle produsenter, men du kan laste ned en versjon for utskrift her

Lys til slaktekylling
Slaktekyllingens døgnrytme, atferd og tilvekst (produksjon) påvirkes av lys, og lys og lysprogram til slaktekylling er et viktig verktøy for å styre produksjonen.

Resultater fra overvåkningen av Campylobacter hos slaktekylling i 2012
Veterinærinstituttet har publisert resultatene fra overvåkningen av slaktekylling i 2012 slik den er beskrevet i Handlingsplan mot Campylobacter i slaktekylling 2012. Handlingsplanen er et samarbeid mellom Mattilsynet, fjørfenæringen og Veterinærinstituttet.

Strøkonsum hos fjørfe i løsdrift (2009)
Fjørfe som går på strø eller i innreda bur spiser strø. Et samarbeidsprosjektet mellom Australian Poultry CRC og UMB har hatt som målsetning å kartlegge betydningen av dette fenomentet for produksjon, fordøyelse og tarmhelse

Energitildeling til slaktekylling (2008)
Norgesfôr gjennomførte i 2006-2007 forsøk for å prøve å finne ut av de mest optimale forholdene rundt energitildeling i fôret. Konkret har Prosjetet hatt fokus på sammenhenger mellom energinivå, proteinkvalitet, fettnivå og fettkvalitet. Det har videre vært lagt vekt på å jobbe innenfor rammen av råvarer som er kommersielt interessante. Fiskemel bidrar positivt til fôropptaket, og sammen med høy fordøyelighet bidrar dette til rask vekst og bedre fôr-tilvekst forhold.

Sluttrapport: Krav til teknisk kvalitet av slaktekyllingfôr (2007)

Et prosjekt ble igangsatt fordi det mangler behovsspesifikasjon for teknisk kvalitet av slaktekyllingfôr. Det er en kjent sak at pelletering av kraftfôr til slaktekylling fører til ca. 20 % bedre tilvekst på grunn av høyere fôropptak, noe som også virker positivt på fôrforbruk per kg tilvekst. Det er også kjent fra praksis at dårlig teknisk kvalitet på pellets fører til redusert fôropptak og dermed dårlige produksjonsresultater.
Hensikten var  å skaffe data fra felt for å framskaffe informasjon om sammenhengen mellom teknisk kvalitet på kraftfôr og produksjonsresultater hos slaktekylling.

Brosjyre - Problemer med bløtt strø i slaktekyllingproduksjonen (2007)
En brosjyre er utarbeidet på bakgrunn av problemene med bløtt strø i slaktekyllingproduksjonen, og er et samarbeid mellom Fagsenteret for fjørfe, Nortura, KLF, UMB, Norgesfôr, Fiskå Mølle og Felleskjøpet. Målgruppa er slaktekyllingprodusentene, og brosjyren er distribuert til alle disse via slakteriene. 

Slaktekyllingdirektiv (2009)
EU-Direktivet for produksjon av slaktekylling - vedtatt av Kommisjonen 28. juni 2007.

Slaktekyllingdirektiv - artikkel (2007)

Et nytt EU-direktiv om minimumsbestemmelser for beskyttelse av slaktekyllinger ble fastslått 28. juni 2007.

Sluttrapport: Effekt av varierende transporttid på bil (2007)
Felleskjøpet Fôrutvikling gjennomførte i 2006  et forsøk der man så på effekten av lang transporttid på kyllingen. Forsøket ble finansiert av omsetningsmidler. Ut fra resultat i dette forsøket bør transporttid for daggammel kylling begrenses til 8 timer for å sikre god tilvekst og fôrutnytting ute hos slaktekyllingprodusenten.

 

Publisert: 06.09.2016