Etisk regnskap

Fagområder:
Dyrevelferd

Et etisk regnskap er en omfattende kartlegging av faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på et slakteri. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport som bedriften kan bruke i sitt arbeid for å forbedre forholdene.

Hvorfor er dyrevelferd viktig?

Først og fremst av hensyn til dyrene. Men det er også viktig av hensyn til mange forbrukere som legger stor vekt på at det kjøttet de spiser, skal stamme fra dyr som er behandlet godt. Derfor bruker vi begrepet etisk kvalitet. Dessuten vet vi at behandlingen av levende dyr kan påvirke kjøttkvaliteten.Hvis bransjen ikke kan overbevise forbrukerne om at kjøttproduksjonen er etisk akseptabel, risikerer vi å miste markedsandeler. Og sist men ikke mist - god behandling av slaktedyr gir bedre arbeidsmiljø og større sikkerhet for dyrebilsjåfører og operatører i fjøs og avliving.

Hva er god dyrevelferd?

 Det er det ikke så lett å si med få ord. Synonymordbøker sidestiller velferd med sunnhet og velvære. En engelsk forsker definerer "animal welfare" som graden av dyrs lidelse og tilfredsstillelse av behov. Verken lidelse eller tilfredsstillelse kan måles direkte, men konsekvensene av lidelse og tilfreds-stillelse kan til en viss grad registreres og sammenlignes. I nyere forskningsprosjekter har man observert dyrenes adferd i ulike situasjoner samtidig som man har målt fysikalske og biokjemiske parametre som puls, blodtrykk, cortisolverdier m.m. Det har gitt oss et bedre grunnlag for objektive vurderinger av hva som påvirker dyrenes velferd.

Hva kan et etisk regnskap brukes til?

• Et etisk regnskap påpeker kritiske områder og gir virksomheten bedre muligheter for å ta stilling til om og hvor det må investeres.
• Et etisk regnskap kan brukes til å evaluere effekt av større endringer.
• Et etisk regnskap kan brukes som dokumentasjon overfor myndigheter og kunder.

Et etisk regnskap bygger på følgende prinsipper:

• Dyrene skal få oppfylt grunnleggende fysiske behov (tørr liggeplass, rent drikkevann, akseptabel ventilasjon/temperatur).
• Dyr som kan skade hverandre, skal holdes adskilt.
• Innredning skal være slik utformet at ingen dyr kan komme til skade.
• Drivganger skal være slik utformet at de fleste dyr går uten bruk av tvang (riktig lys, oversiktlige ganger, riktig bredde, sklisikkert gulv, tette vegger, lite støy).
• Syke eller skadede dyr skal avlives så raskt som mulig på en skånsom måte.
• Det skal se ut som om dyrene har det bra.

Oppbygning

I de etiske regnskapene har vi delt slaktefjøset i 8-10 områder og beskrevet ca. 140 kontrollpunkter. Hvert punkt vurderes etter en firetrinns skala som er nøye definert i et vurderingsskjema. Kriteriene for hver karakter er basert på forskningsresultater og praktiske erfaringer. 

Kontrollpunktene for hvert område omfatter:

• bygningsmessige forhold
• utstyr
• rutiner
• personalets adferd
• dyrenes adferd

Hvert punkt vektes etter økonomisk og dyrevelferdsmessig betydning og deretter blir det beregnet hvordan anlegget scorer i forhold til et anlegg med optimale forhold. Resultatet fremstilles grafisk slik at man raskt kan se hvor det er størst behov for utbedringer. Regnskapet tilhører anlegget og behandles konfidensielt.

Når vi gjennomfører et etisk regnskap, er vi i slaktefjøset i 2-4 dager for å få et riktig inntrykk av forholdene. Før vi reiser legger vi fram resultatet og diskuterer forbedringsområder.

Veiledning til Etisk regnskap


Publisert: 27.09.2012